Velkommen til vår debattsone

Glåmdalen åpner i dag en egen debattsone på nett. Det er viktig for oss å være mest mulig tilgjengelig for personer som vil ytre seg om det som skjer i vårt distrikt. Når vi åpner sonen kan du nå skrive innlegg som andre personer har muligheter til å kommentere på. Det vil åpne for en debatt.

Vi henter innlegg fra sonen inn i ”Min mening” i avisa. I nettdebattene har vi åpnet for at personer kan kommentere anonymt. Vår praksis er at vi prioriterer de som framstår med fullt navn. Det gjelder både når vi trekker inn utdrag fra nettdebatten i avisa og når vi henter inn innlegg fra denne sonen til ”Min mening”. Vil du i avisa med dine innlegg og meninger så stå fram med fullt navn.

Den lokale debatten er viktig for demokratiet og den lokale utviklingen. Jo flere som engasjerer seg og belyser saker fra forskjellige sider jo bedre er det. For å oppnå et optimalt resultat er det en forutsetning at det holdes et saklig og godt nivå. Det handler om å ha respekt for hverandre og andres meninger. Vi ser at nettdebatter har en tendens til å flyte ut i så måte. Her har vi alle en jobb å gjøre for å oppfylle kriteriene til saklighet.

Glåmdalen har som mål å engasjere og invitere flest mulig til å si noe om det som skjer, og som berører, vårt nedslagsfelt.

Vist 809 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Velkommen skal det vel stå?

Blir lurt av svenskene på Harry tur. Kjøpte billig kjøttdeig til kr 250 for 5 kg på eda supermarked i dag. Kom hjem og skulle lage middag. Så jeg målte opp 500 gr kjøttdeig. Under steking syns jeg det ble mye damp og vann i panna så jeg la kjøttdeigen tilbake på vekta ferdig stekt. Da viste vekta 327 gram. Så kjøttdeigen på 5 kg er tilsatt mye vann…

Kan dette være noe og sette i papirutgaven?

Høsttanker.

Den bleke desembersola gløder svakt inn mellom
furutrer og rimfrøsne bjørker.
Ennå sildrer bekken gjennom
måsåkledd skogbøtn.
Frosten har liksom itte ennå,
fått riktig taket på naturn.
Der tusler vi, mine firbeinte venner,
og je.
I nåde på en rådirvæg.

Noen gonger tråkker je gjennom
på den småfrøsne bakken.
Mira står hvit og grønn på samma ti,
mens sola som ær så langt borte.
Klarer alikevel og varme opp di rimfrøsne
buskekratta, som je går og kjæler meg på.
Og etterlater bløte flekker på klea mine.

Lufta ær ren og det ær ti grader kaldt,
gir et nytt pust etter en regnfull sæmmar.
Der får vi vandre på denne underbare sti,
der rådira har tråkket mange ganger.
Plutsli værar hunden no!
Med stigende intresse snuser nasan opp,
en eim av en kledsel som har vandret ute
non stop.
En ræv har vøri her, for ikke så lenge siden.
Samtidig rassler det i granens topp.
Et ekorn kjapper seg vidt avsted,
og vi ser den ikke mer.

Litt høytidlig og med ærbødig kne,
tar vi en rast på et nedfallent tre.
Og få lov til og sitte ned,
i freden og roen over rimfrøsin skog.
For maken til glede og fullkommen lykke,
over disse tidlige timer i desembersol.
Ja! Det kan je lete etter lenge.

Rådirvæg. Anita Vold

Annonse