Enslig mindreårige asylsøkere og barnevernet

I Norge er det sånn at alle under 18 år regnes som mindreårige/barn. I alle fall hvis du er født i Norge, eller hvis du har kommet til landet sammen med foreldrene dine. Da skal barnevernet sette inn tiltak og hjelpe deg og/eller foreldrene dine hvis det av ulike grunner er behov for det. Kommer du derimot til landet som enslig mindreårig asylsøker, har ikke barnevernet ansvar for deg hvis du er mellom 15 og 18 år, med mindre du kommer sammen med yngre søsken.

Den rød-grønne regjeringa har gjort mye bra, også i år da de foreslo å bevilge 50 millioner øremerket til det kommunale barnevernet. Dette er kjempebra for barneverntjenesten, men det hjelper dessverre ikke det statlige barnevernet og de enslig mindreårige asylsøkerne. I 2008 fikk barnevernet ansvaret for de enslig mindreårige asylsøkerne som er under 15 år. I følge Soria Moria-erklæringen fra oktober 2005 ønsker regjeringen ”å forbedre vilkårene for enslig mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet”. Jeg er veldig glad for at regjeringen har begynt på dette arbeidet, men også skuffet fordi de ikke har fullført jobben.

Vi vet at tidlig innsats er viktig, vi vet det er viktig at flyktningene som kommer til Norge lærer seg norsk, og vi vet at det er viktig med forebyggende innsats. Ved å gi barnevernet ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år, tror jeg man kan forebygge en hel del i forhold til senere trygdutgifter. Grunnen til dette er at man har kvalifiserte miljøarbeidere som hver dag følger opp disse ungdommene, som gir dem omsorg, og lærer dem hvordan de skal fungere som mennesker i det norske samfunnet. Faren for å komme i kriminelle miljøer er stor når man står litt på siden av samfunnet, og jeg er overbevist om at å sette i gang forebyggende tiltak gjennom en plass på et omsorgssenter, vil føre til at flere av de enslig mindreårige asylsøkerne skal finne seg til rette i det norske samfunnet.

Jeg har full forståelse for at store deler av grunnen til dette, handler om penger og prioriteringer. Allikevel synes jeg dette er en svært viktig prioritering. Vi kan ikke og skal ikke forskjellsbehandle de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og andre barn mellom 15 og 18 år. Denne prioriteringen handler om politisk viljestyrke, og det burde det være nok av i regjeringen.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
Fylkestingmedlem for Hedmark Arbeiderparti og AUFer

Vist 455 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Hvis vi ikke har råd til å prioritere disse, er da riktig å ta de inn i landet? Når vi vet at veien til kriminalitet er så kort for de som blir stående på sidelinjen.

Ja, jeg mener det er riktig å ta dem inn i landet. Jeg mener at de tross alt har det bedre på et asylmottak i Norge enn i hjemlandets sine, det er en grunn til at man søker om asyl i Norge. Så må det være opp til UDI å avgjøre om de får asyl eller ikke (noe det selvfølgelig er om de er på asylmottak eller omsorgssentre).
Spørsmålet jeg heller ville ha stilt er: hvor mange skal vi ta inn? Dette mener jeg avhenger av hvor mange vi klarer å inkludere i det norske samfunnet, og her har både asylmottak, omsorgssentrene og kommunene et ansvar. Kommunene har et ansvar både for å ta i mot og for å gjøre en jobb for nettopp å inkludere asylsøkere/flyktninger i samfunnet vårt.
Det er et godt spørsmål du stiller, Helge, og jeg mener som sagt at det er viktig å ta i mot flyktninger og asylsøkere. Samtidig skal vi ikke gi opp kampen om å få de enslig mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år inn under barnevernet.

Vi skal selvsagt ikke gi opp, men vi bør kanskje se på antallet som får opphold, når vi ikke ønsker å bruke de midler det faktisk koster og integrere de. Slik det er nå i dag, så koster de mye mer i det lange løp, med tanke på at de havner i uføre… Fengsel, de blir sosialklienter resten av livet. Samt at disse menneskene ikke får noe spesielt mye lykkeligere liv her i gode, og relativt trygge Norge.
Jeg syns ikke det er noe etikk i å ta inn mennesker i nød, når vi ikke er villige til og gi de den hjelpen de trenger for å komme seg opp på egne ben, og la de klare seg selv.
Med den type integrering vi holder på med i dag, så skaper vi jo bare mer fattigdom, samt unødig mye utgifter for staten.
Dette er jo heldigvis ikke normalen da. Bare sånn at du ikke tror at jeg mener at ”alle” som kommer til Norge er kriminelle og tapper staten for trygde og velferdspenger.

Dette med flyktningbarn mellom 15 og 18 år som du nevner, det er jeg helt enige i.

Hvor mange asylsøkere og flytkninger vi skal ta i mot, er en diskusjon som er vanskelig, og som jeg ikke i utgangspunktet legger opp til i det innlegget jeg har skrevet. Men det er selvfølgelig en viktig debatt det også – hvor mange klarer vi å integrere? Jeg vet ikke, dette avhenger av kommunenes innsats mener jeg. Kan vi klare å integrere flere? Ja, det tror jeg.
Vi må legge press på kommunene våre, slik at de er sitt ansvar bevisst når de skal ta i mot flyktninger og asylsøkere.

Når det er sagt, er jeg glad for at vi er på lag med tanke på enslig mindreårige asylsøkere. Her må vi også legge press på regjeringa.

Annonse