Egentlig er jeg ikke så interessert i fotball. Jeg har trent gutter og jenter i 10 år, mens barna mine var i den alderen, vært dommer opp til 4. divisjon og daglig leder i en klubb som da var i 1. divisjon og hadde 1600 små fotballspillere. Men egentlig er det ikke selve fotballen som engasjerer meg mest. Jeg husker ikke engang sifrene fra siste bortekamp for KIL. Jeg er ikke opptatt av fotball på den måten, selv om jeg tillater meg å eie et ManU-skjerf. Jeg tar bilder og dokumenterer alle KIL-kamper jeg rekker, og det gjør jeg bare fordi jeg syns det er moro. Sammen med to andre gratisarbeidere holder jeg kil.no i gang med kampreferater, bildeserier og nyheter i den grad vi klarer å rekke over alt som skjer på og rundt A-laget. En av oss er elev på videregående, de to andre jobber i fulle stillinger. Dette er mildt sagt ikke betalt arbeid – tvert imot koster det faktisk endel, også i kroner.

Så vi er nok litt gærne som gjør dette, og det er opp til oss å være det. Supporterklubben er også gærne og håpløst optimistiske, og de gir seg aldri. Takk og pris for det. Men de ansatte i KIL Toppfotball gir seg til stadighet, og det bekymrer meg alvorlig. Utskiftingene har vært påfallende hyppige de siste årene. Jeg har hatt gleden av å kjenne alle som har vært innom og blitt borte igjen, og nå er det Synne Stolpe som finner det for risikabelt for helsa å fortsette som Daglig leder for KIL Toppfotball. Hun har møtt veggen en gang før, og vi må respektere at hensynet til livet faktisk går foran KIL.

Synnes begrunnelse for å gi seg skiller seg ikke nevneverdig fra tidligere oppsigelser. Det er rett og slett umulig å drive en klubb som har ambisjoner som ikke matcher mulighetene. Vi har ingen lukusutgifter, men folk skal lønnes. KIL Toppfotball er en stor arbeidsplass i Kongsvinger, hvis ingen har lagt merke til det. Kongsvingers befolkning sier hele tiden sitt, og Gud vet så mye stygt og urettferdig som har rammet KIL oppigjennom årene i leserbrev og blogger osv. Som delvis involvert har jeg kjent til en del fakta, og det er ufattelig hva enkelte klarer å lire av seg ut fra ikkeno i Glåmdalens spalter og på glomdalen.no. Mesteparten er bygd på antakelser, mistro og Glåmdalsk pessimisme. De første 5 årene jeg bodde jeg ble jeg forbanna, men nå ler jeg bare av treighuene. Budskapet? Les og prøv å skjønne noe som helst før du raser ut i media. “All PR er god PR” er pisspreik. Det er så mye negativt at det er flaut.

Jeg har tidligere vært sentral medarbeider i en stor klubb i Osolo, faktisk større enn vår. Styret i denne klubben måtte ta en vond avgjørelse da de måtte velge mellom toppsatsing eller breddeidrett. Jeg tror vi er på det stadiet nå. Vi må velge hva vi vil ha. Breddeidretten regner jeg som selvsagt, den vil alle ha. Vil vi ha KIL Toppfotball?

For første gang på mange år er KIL Toppfotball ikke konkurstruet i november. Det er faktisk gode nyheter. Styret og Synne Stolpe skal få æren for det. For første gang kan vi også dermed planlegge neste sesong med litt mer positive fortegn. Neida, vi vet ikke om Tom Nordlie fortsetter. Uansett skal jo klubben fortsette. Det vi må bestemme, er om vi vil ha en klubb der oppe. Det er ryddig å bestemme at det skal vi ikke. Da sparer vi masse penger. Eller?