Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?

Vist 466 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Meget enig, Kjersti Omsted. Det er virkelig en merkelig utvikling at vi vet og kan mer enn noensinne, og likevel blir vi faktisk ikke verken sunnere eller lykkeligere. Heller tvert imot. Hvordan forklarer vi det? Det lave fysiske aktivitetsnivået i de yngre generasjonene er én del av forklaringen. Ikke blir man spesielt sulten av å sitte stille, og ikke har foreldregenerasjonen vært videre flinke til å bringe basisk matkunnskap videre til sine avkom. Jeg skylder ikke på noen. Det er blitt sånn pga tidsklemma, arbeidsklemma og andre klemmer. Men det er mulig å gjøre noe med det. En eller form for matkunnskap må igjen viderebringes til ungdom som ikke er så heldig å ha en grepa bondekone eller fiskerkjerring til bestemor. Min venn mesterkokken fra Løten er i likhet med meg en ekte Grandiosahater. Han utfordret en gjeng studenter til en duell, bare for å sette fokus på problemet. Han lovte å lage to hjemmelagde pizzaer fra bunnen av fortere enn de klarte å varme to Grændiser. Selvsagt klarte han det.

Jeg tror også at vi gjør oss elv en bjørnetjeneste ved å gi Mattilsynet sine voldsomme fullmakter. Det er et byråkratisk regelverk uten sidestykke. Jeg lagde en reportasje fra en butikk i Svolvær, og regnet med at dette ville blir gledesstrålende nytt om en butikk som omtrent trakk torsken opp fra kaia og rett i disken. Men, neida. Fisken måtte først til Trondheim for veiing, måling og kvalitetskontroll. Så kom den tilbake med lastebil. Svolvær er i Lofoten. Folk har levd av fisken fra havet her i flere tusen år.

For ikke lenge siden var jeg på Austmarka på et folkemøte. Same old story. Vi hadde møtet på pizzaen, og det ble litt matsnakk etter at møtet egentlig var over. Vi sakket om alle de fantastiske råvarene som nærmest byr seg fram i skogsområdene rundt fantastiske Austmarka. Fisk, sopp, bær, urter. Ups. Ikke så enkelt. Kokken forklarte med stor frustrasjon at det ikke var noe som helst problem å fylle to store bøtter med tyttebær i sesongen, men det var ikke lov å spise den. Erru gæern! Jeg kunne jo fått i meg et bær noen hadde tatt i. Best å sende det avgårde til kontroll og måling. Kokken her måtte bestille konserverte tyttebær fra en grossisitkjede, levert med lastebil, som parkerte oppi tyttebærtuene.

Jeg deltar ikke i hysteriet.Jeg liker hygiene, men ikke nevroser. Min mat kan være berørt av menneskehånd, og jeg vil ærlig talt helst slippe å se ekle kirurghansker i et kjøkken. Unger har spist jord til alle tider, og bare noen få har dødd. Jeg tar sjansen, og gir Mattilsynet noen dager fri.

Det likner litt på barnepsykolog Magne Raundalens legendariske svar rundt temaet barn og skarpe gjenstander: “Gi dem en lommekniv og send dem opp i trærne! Hvordan skal de ellers lære seg at det fins fare i verden?”. Samme med mat. Hvordan skal vi vite hva vi spiser hvis alt serveres på glass eller i eske?

Hva er det som kan hjelpe?
( Her MÅ dere misforstå meg rett!) Tanken om likestillingen har slått meg mange ganger, likestillingen har ført til en tidsklemme, som gjør at vi tyr til fast-food i mye større grad en tidligere. Vi burde i realiteten ha mye bedre råd i dag til og kjøpe ferske, gode, og sunne råvarer nå enn før. Men slik er det jo ikke, samfunnet i dag er bygget opp på at man må være to i arbeid for å klare å betjene de økonomiske kravene. MEN Det er selvsagt alt for lett å skylde på dette! Jeg vet det, og det er riktig.
For hvis dette var fasit, så burde vi sett at de som bor alene med barn, de som går hjemme, hvor barna går på skole, eller i barnehage, hadde hatt et mye bedre kosthold enn de som er to i jobb, men de er jo ikke mindre tykke enn andre, å de hjemmeværende burde om ikke annet, ha tid nok til og lage ”riktig” mat. Men her er det kanskje heller tvert i mot, det går like mye frossen-pizza i disse hjemmene.
Så likestilling må vi stryke… Heldigvis..
Er det prisen på råvarer som gjør det? Det er lett å si det også, men det stemmer ikke det heller. Man får laget en veldig ok grønnsakssuppe for 60 kroner, det samme som to grandiosaer ville kostet på tilbud. Å de aller fleste butikker selger gulerøtter, poteter, kålerabi osv. Så vi kan ikke skylde på tilgangen, eller pris.
Kunnskap, det kan vi like godt stryke først som sist.. Vi vet hva som er bra for kroppen.
Jeg sitter igjen med en liten ting til, det som smerter mest kanskje, for det går kun på oss selv, vi får ikke lagt skylden på matvarehusene, politikerne eller noen andre..
FOR Vi gidder ikke å prioritere mat lenger.. Dessverre.. For hvis vi prøver og prioritere, så syns barna det fremdeles er gøy å være med å lage mat, de syns det er gøy og skjære opp grønnsaker, de liker veldig ofte mat som er laget fra bunnen av. Jeg prøver og gjøre dette selv, å når jeg glemmer og spørre om poden vil være med, så hender det til og med at poden kommer inn på kjøkkenet av seg selv, og spør om å få hjelpe til.
Dette er de med på i barnehagen også, så de lærer litt om mat der også.

Annonse