Omstilling/ endring til hva?

I et forsøk på å bortforklare økende arbeidsledighet – spesielt ungdomsledigheten, og iverksettelse av tiltak for å bekjempe den, hører vi at Høyre – ved statsminister Erna Solberg, og Fremskrittspartiet – ved finansminister Siv Jensen, ofte bruker ordene «behovet for omstilling og «endring» i ulike medier.
Som oftest, når ordene «endring» og «omstilling» blir benyttet, mister journalistene/ mediene tråden, og vi blir stående uten svar/ definisjon på hva virkningene av endring/ omstilling vil bli for den enkelte.

Motangrepet fra Fremskrittspartiet og Høyre – på begrepene «endring» og «omstilling» er «reversering» – i negativ betydning. Det Fremskrittspartiet og Høyre ikke nevner – er at det finnes faktisk muligheter for en tredje vei. Den velger jeg å kalle «tilpasning i fellesskap».

Så: Hva er det saken egentlig handler om?
Kanskje en ide å se på Høyres Erna Solberg (statsminister) og Fremskrittspartiets Siv Jensen (finansminister) begreper «endringer» og «omstillinger» har av reelt innhold, og hvor er uttrykkene hentet fra? Retorikken og politikken virker til å være usedvanlig lik den samme som statsminister Davis Cameron fører i England – eller den politikken som Moderatarne/ Fredrik Reinfeldt førte i Sverige gjennom i 8 år.
Konklusjon: Det handler altså om høyrepolitikk (EU-politikk).

Dessverre ser vi at mange arbeidstakere og trygdede også har fått en forestilling om at ordene “endring” og «omstilling» betyr positivt noe for dem også. Det gjør det veldig sjelden, eller aldri.
Mange arbeidstakere/ trygdede har beklageligvis glemt sin egen historie, og at verken arbeidstakere eller trygdede har fått noe gratis av kapitalen – og i hvert fall ikke under markedsliberalismens definisjon av begreper som «endring» og «omstilling».

Arbeidstakere har kun en ting å selge – det er sin egen arbeidskraft. Den vil kapitalen ha – billigst mulig – helst på slavedriftskontrakter (les; sosial dumping, ulovlig kabotasjetransport, billig arbeidskraft i/ fra utlandet som lever under uverdige forhold m.v). For arbeidstakere må målet alltid være å finne en god balansegang i fordelingspolitikken mellom egen – og eierne av virksomhetens – fortjenester (solidarisk lønns- og fordelingspolitikk).
Trygdede er avhengig av det offentliges muligheter til å innhente skatter og avgifter for å dekke trygdeutgiftene. Det handler om å ha en rettferdig og solidarisk skattepolitikk.

I Fremskrittspartiet/ Venstre/ Høyre og Kristelig Folkepartis (og markedsliberalistenes) verden, er det bare lavtlønnede som skal betale skatt. De rike skal ha skatte- og avgiftslettelser i bøtter og spann, reformer som tilrettelegger for utbytte- og skatteplanlegging (skatteflukt), og multinasjonale konserner som skal slippe å betale skatt overhode.

Virkningen av at de lavtlønnede arbeidstakerne tjener stadig mindre (får mindre andel av fortjenestene) – er at blir det mindre/ lavere inntekter å hente skatt fra. Og skattebyrdene blir tyngre og tyngre å bære jo lavere inntekt man har, og virker urettferdige (blir gjenstand for svart økonomi/ økonomisk kriminalitet). Derfor forsøker høyrepartiene med «skatte- og avgiftslettelser» generelt som valgkampsak – som viser seg gang på gang å være en bløff – ovenfor arbeidstakere og trygdede.

Det er denne utviklingen, men mindre tilgang på skatteinntekter, som er velferdssamfunnets største trussel. Dette må også ses i sammenheng med at Fremskrittspartiet/ Venstre/ Høyre og Kristelig Folkeparti selger/ privatiserer alt av det offentlige (fellesskapets) verdier, virksomheter og gode inntektskilder – som bidrar til å finansiere offentlige velferdstjenester.

Det Fremskrittspartiet/ Venstre/ Høyre og Kristelig Folkeparti (markedsliberalistene) bedriver, er med andre ord en styrt avvikling av velferdsstaten i en bit-for-bit-politikk gjennom å underfinansiere den (les; EU/EØS og «Hellas-syndromet»). Eksempel på dette er underfinansiering av kommuneøkonomien – og mange kommuners høye gjeld – påført for dekke velferdstjenster

Historien er: Enhver «endring» og «omstilling» i moderne tid i EU/ EØS-området har hatt den konsekvens/ fasit at de rike tjener seg rikere raskere enn noen gang, mens arbeidstakere (og trygdede) taper.

Beste eksemplet som dokumenterer det – er England. Statsminister David Cameron (The Conservative and Unionist Party) har ovenfor sin befolkning forkynt at landet trenger «forandringer», og folket har stemt på ham. Hva har «forandringene» betydd ovenfor arbeidstakere og trygdede? Jo, nettavisa Mirror skriver: «Siden David Cameron ble statsminister har arbeiderne sett sin reallønn falle med 8,4%, mens de rikeste, «the fatcats», kan glede seg over en inntektsøkning på 26%.» Ifølge Oxfam lever nå 20% av Storbritannias befolkning under den offisielle fattigdomsgrensa.

Det er på tide å våkne! Vi overøses med retorikk utarbeidet av organisasjoner som Civita og pr- og konsulentbyråer med lobbyvirksomhet og marked/ markedsstyring som sin spesialitet. Vi må ikke tape av syne at alle endringene i positiv retning for arbeidstakere og trygde har skjedd gjennom kamp, og det faktum at vi har hatt sterke fagforeninger, pensjonistforeninger, og foreninger/ interesseorganisasjoner for trygdede. Slik må det for alltid bli!

Tidligere statsminister Odvar Nordli sa det så fortreffende slik: «Et langt liv har lært meg at markedskreftene har enda ikke løst ett sosialt problem, ikke et eneste ett. Men du verden hvor mange de har skapt».

Og Odvar Nordli har helt rett! Derfor er ikke Høyres Erna Solberg, eller Fremskrittspartiets Siv Jensens udefinerte/ innholdsløse bruk av begrepene «endring» og «omstilling» svaret eller løsningen på arbeidstakere/ trygdedes utfordringer verken på arbeodsledighetsspørmål, eller bevaring av velferdsstatens ytelser og tjenester.
Jeg ønsker meg derfor «tilpasning i fellesskap» som et alternativ til «endring» og «omstilling»!

Vist 301 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

..det du egentlig ber om Jørund, er at det “lages” subsidierte jobber. Det kan være greit nok om det har noen funksjon, men som oftest har det jo blitt “finn på jobber” uten egen verdi i seg selv. Det er masse som må gjøres i dette landet, men det blir aldri gjort uansett hvem som sitter på Tinget eller i regjeringa. Det nytter ikke å dytte fram noen sosialdemokratiske navn og “drite ut are med anna farge”. Som du sikkert veit var det olja som berga Norge. Nå har den ikke samme virkning lengre og vi står der uten en masse faglig kunnskap som vi må flagge inn for å berge oss…

Arne: Mener du at bygging av skoler, omsorgsboliger for eldre mv er “subsidierte jobber”?

Annonse