Med tvang skal demokratiet temmes!

Ferdinand Finne skrev at «Veien blir til mens man går». Dette ble etter hvert en ledelsesfilosofi hvis formål var at historiske tilbakeblikk ikke lenger viktig, man skal bare se fremover. Kommunereformen minner mye om at “veien blir til mens man går”. De som har forsøkt denne ledelsesfilosofien har fått erfare at det kan gå veldig galt.

Kommunereformer er en EU-initiert sak, som går ut på å sentralisere makt, og avdemokratisere demokratiske beslutningsprosesser – slik som vi er vant med. Det EU gjør – gjør man i Norge. Erfaringen, etter at Norge undertegnet EØS-avtalen i 1994, er at reformer fra EU ikke har betydd noe positivt verken for demokratiet eller for arbeidstakere og trygdede.

Hvorfor ødelegge det som fungerer? Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har gjort en omfattende undersøkelse, som viser at det generelt er de små kommunene som fungerer best? Kan det være slik kommunereformen er en reform hvis formål er å senke den generelle standarden på velferdstjenester, dvs vekk fra det som fungerer godt?

En kommune er vårt «andre hjem» og vår trygghet. Den sørger for helsetilbud, omsorgstilbud, skole og utdanning, barnehage, infrastruktur, vann og kloakk, renovasjon mv, mv. Nærhet og trygghet i forhold til kommunetjenester betyr veldig mye for den enkelte. Det er dette kommunereformen handler om.

Norge bruker gjerne Danmark som forbilde for reformen, eller «Strukturreformen» som den ble kalt der. Erfaringen fra Danmark er mer sentralisering, og at utkantene rammes hardt av en slik politikk. Men å sammenligne Norge med Danmark blir helt feil. Danmark har et areal på 43093 kvadratkilometer, med ca 129 innbyggere pr kvadratkilometer. Norge har et areal – og en topografi som ikke kan sammenlignes med Danmark – på 385 155 kvadratkilometer, med ca 14 innbyggere pr kvadratkilometer.

Kommunereformen – slik Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil ha den – handler om at om nødvendig med tvang skal de slås sammen, til ca 100 kommuner (NHO vil ha 77). Med tvang skal demokratiet temmes! NHO ser ut til å ville at Norge styres etter en konsernmodell – ikke som en kommune. Med storkommuner, er det også en generell fare for flere lukkede beslutningsprosesser, slik det hevdes at skjer i byer som blant annet Oslo og Bergen.

Hvorfor «hopper» alle politikere når EU/ Fremskrittspartiet/ Høyre og markedsliberalistene sier hopp? Kommunereformen har definitivt startet i feil ende. Først skal det tegnes nye kommunegrenser, deretter skal man ta stilling til om det skal være folkeavstemming eller ikke. Er det dette som er viktig for en kommune?

Før man begynner å diskutere kommunegrenser, må det viktigste være å finne ut hva som skal være en kommunes/ fylkeskommunenes oppgaver i fremtiden? Hvordan skal kommunene/ oppgavene finansieres? Hvordan vil fremtidig skattesystem bli? Hvor i storkommunen skal de ulike oppgavene administreres fra/ plasseres geografisk? Hva vil skje med de interkommunale selskapene – vil disse bli underlagt demokratisk styring og kontroll igjen eller ikke? Hvordan skal eventuell opparbeidet kommunegjeld/ ressurser ivaretas under felles administrasjon? Og kanskje viktigst; Hvor mange medlemmer skal nytt kommunestyre eventuelt bestå av? Når denne type avklaringer plassert, da kan man tegne nye kommunegrenser – for så å sende resultatet ut til avstemning blant kommunenes innbyggere – før det vedtas.

Det jeg frykter mest, er at storkommunestyrene vil bli som på Stortinget og i byråkratiet – at det knapt finnes plass til arbeidstakere og trygdede på valglistene, kombinert med at det blir få kommunestyremedlemmer i kommunestyret. Jeg vil også tro at flere av de mindre partiene – vil oppleve at det blir vanskeligere å drive partiapparat/ og administrere en valgkamp i en storkommune.
Min største frykt med reformen er økt press på privatisering, salg av fellesskapet eiendommer og verdier til spekulanter.

Jeg vil aldri støtte en storkommune, før det foreligger sikre garantier for ivaretakelse av demokratiet, og at de beboerne som bor i storkommunens yttergrenser er sikret de samme gode tjenestene som før. Trygghet for den enkelte er viktigst!

Vist 343 ganger. Følges av 2 personer.

Kommentarer

Siden sammenslåing av kommuner har vært vellykket i bla Danmark, så stusser jeg på hva du skriver, for dette bygger mer på synsing enn på erfaringsinnhenting. Sist vi hadde en gjennomgang av kommunestrukturen var i 1974, da ble mange kommuner slått sammen, vil du da påstå at det er mindre demokrati i Norge nå enn før 1974?
Norge blir mindre, folk har fått bil, kollektivtilbudet er bedre og folk reiser mer, mange av kommunegrensene har blitt kunstige grenser. Det du skriver vitner mer om redsel for egen posisjon enn redsel for demokratiet.

Annonse