Viser arkivet for mars, 2015

Fra en far til en biskop

Til Solveig Fiske.

Jeg representerer ikke alle foreldre med barn i skole og barnehage, her i Glåmdalsdistriktet. Jeg representerer kun meg selv som far, som alltid vil det beste for mine barn.
Jeg vet at verden ikke bare er god, den kan være grusom. Jeg vet at verden ikke er rettferdig; den beskytter slettes ikke alltid de svake, og den favoriserer stadig de som har mest.
Verden er et sted som mine barn trenger å bli myndiggjort for å tåle. Verden er et sted som fordrer kritiske spørsmål, fordi så mange hevder å sitte på sannheten.
Så hva er sannheten Biskop Fiske? Jeg vet ikke. Jeg tror at sannheten er noe du bør finne selv, så jeg ønsker å lære barna mine å se verden fra flere vinkler. Fra flere vinkler og i et perspektiv større enn deres kulturelle bakgrunn og privilegiet som ligger i deres nasjonalitet.
Men igjen så er det mine verdier, og ikke mine barns. Jeg har en veldig påvirkningskraft på mine barn som en av to veldig betydningsfulle voksne i deres liv. En kraft som jeg er ydmyk ovenfor.
Jeg vet at i deres liv vil påvirkningene være mange. De vil bli påvirket av sine venner, sine forbilder, media, sosiale media og reklame. De vil også påvirkes av barnehageansatte og lærere – akkurat som jeg ble. Dette vet vi voksne. Dette vet du også Biskop Fiske.
Små barn er sårbare, og de er meget lett påvirkelige. De har liten evne til abstrakt og kritisk tenkning, fordi de er nettopp små barn; små barn som formes i møte med verden rundt dem.
Som et voksent og kritisk menneske vet du som jeg Biskop Fiske, at medier også har en agenda, hvor journalist til redaksjon former en sak, slik at den blir selgbar. Derav tar jeg høyde for at Glåmdalen kan ha sitert deg feil.
For jeg blir skremt. Jeg blir skremt av deg Biskop Fiske.
Jeg blir skremt fordi jeg lever i et sekulært land hvor en religiøs autoritet vil inn i skolene. En autoritet som vil fortelle mine barn at religion er en naturlig del av deres liv. En autoritet som vil utfylle barnas liv med en religions formuleringer rundt musikk, pedagogikk, kunst, arkitektur, sorg og krisehåndtering.
Du skremmer meg Biskop Giske, fordi mine barn kommer ikke til å ha noen kritisk sans, objektivitet, eller noe syn for verdens gråsoner på mange år. De vil sitte på skolen og ta imot fra betydningsfulle voksne, som definerer hva som er viktig lærdom i deres liv; Og her vil du være med å definere – En autoritet fra en religion.
Det er flotte kirkebygg i dette landet, men ikke mer enn 10 prosent av befolkningen besøker de jevnlig. Religion er en del av alle lands historie og nåtid, men vi lever i en av de mest troløse landene av de alle – og her har vi det godt.
Hvis mine barn ønsker det, skal de gjerne få være så åndelige og religiøse som de bare orker. Men før den tid håper jeg de først får rom for å tenke selv og gjøre sine egne vurderinger.
Religiøse dogmer hører ikke hjemme hos små barn med ett uskyldig og enkelt verdensbilde.
Religion er ikke noen naturlig del av mine barns liv.
Du er en tungt utdannet akademisk autoritet Biskop Fiske. Mine barn er små og liker pannekaker og tomatsuppe.
Jeg anmoder deg og oppvekstetaten i Kongsvinger om ekstrem varsomhet når dere vil selge religion inn i skolen. La heller barna komme til dere når de er modne og nysgjerrige, framfor at dere kommer til de når de er umodne og skjøre.

Med vennlig hilsen

Edmund Kvalø Smedtorp