Viser arkivet for stikkord kongsvinger

Den viktige kulturen

Kultur er mellommenneskelig aktivitet og produktene av det som skapes av oss mennesker – enten det er til å ta og føle på, som for eksempel håndball og fotball eller det er mindre håndfaste følelser og opplevelser, som for eksempel vår felles historie og lokale kulturminner. Kongsvinger Arbeiderparti mener at begge disse ytterpunktene og alt i mellom, er viktige i vår hverdag, både for enkeltpersoner og for oss alle som en del av fellesskapet. Kultur skaper samhørighet og identitet på alle nivåer – for den enkelte, for byen og for kommunen.

I Kongsvinger har vi mange kulturelle møtesteder, enten det er teater, kunst, museer, musikk, idrett, en forkjærlighet for biler, håndverk eller håndarbeid. Å opprettholde en bredde i kulturlivet er viktig slik at alle kan finne et område man føler at man behersker og et miljø som man trives i. Derfor er det viktig at vi som kommune legger til rette for at alle har mulighet til å delta. Kongsvinger Arbeiderparti ønsker derfor å holde prisen for deltakelse på et akseptabelt nivå slik at terskelen blir så lav som mulig.

Kongsvinger Festning og Øvrebyen er kanskje den største identitetsskapende kulturskatten i vår region og det som skaper mest lokalpatriotisme, ved siden av lokale idrettslag og idrettsutøvere som gjør det godt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Suksesshistorier som Øvrebyen er gode å tenkte med når vi snakker om å legge til rette for videreutvikling av Kongsvingers identitet og vår felles historie. Samtidig må vi heller ikke stivne i fortiden, men utvikle oss for fremtiden. Derfor mener Kongsvinger Arbeiderparti at utviklingen og fortetting av for eksempel Midtbyen må gjøres med skjønnsom hånd.

Et rikt kulturliv er viktig for oss som bor her, både som deltakere og brukere. I tillegg er kultur viktig for å skape og inkludere andre i vår felles identitet. Mye tyder på at steder med sterk identitet og fellesskapsfølelse også er de stedene som er mest attraktive for nyetablering og tilflytting. For Kongsvinger Arbeiderparti er det derfor viktig å legge til rette for nyskaping i samhandling med videreutvikling av Kongsvingers identitet og felles historie.

Bedre samarbeid med Osloregionen

Leste nettopp en artikkel i Glåmdalen om hvor lite Oslofolk vet om Kongsvingerbanen. Ikke rart tenkte jeg.

Det ble tidligere diskutert om Kongsvinger kommune skulle søke seg til Akershus fylke. Dette mener jeg fremdeles er en riktig avgjørelse. Byen har sitt fokus mot Oslo og Sverige, og IKKE Hamar. Vi får en motorvei hele veien til Oslo nå, og i fremtiden ligger det godt an til dobbeltspor på jernbanen til Oslo pluss en godsterminal.

Jeg har vært i Oslo mange ganger, og da innser jeg hver eneste gang hvor mye Kongsvinger går glipp av ved å være en del av Hedmark. Byen blir borte. Den er utenfor Oslo’s rekkevidde. Det koster 90 kroner for en voksen å reise fra Oslo s til Eidsvoll, mens til Kongsvinger koster dette 216 kroner!! Hvor går pengene lurer jeg på! Prisen fra Oslo til Eidsvoll eller Kongsvinger burde så og si være den samme, men istede er den nesten tredobbel! Samme tilfelle ser jeg om det er snakk om buss eller annen type transport fra Oslo.
Grunnen til dette er fordi Eidsvoll ligger i Akershus, og innlemmes derfor i sonekartet til kollektivtransporten til Oslo. Kongsvinger kunne fint ha vært en del av dette sonekartet med tanke på byens avstand fra Oslo. Flere fra Sør-Odal reiser dessuten til Eidsvoll om mulig for å ta toget derfra! Det er langt mer rimelig enn fra Skarnes.

Denne prisforskjellen for reisende mener jeg vill ha en negativ påvirkning til Kongsvingers befolkningsvekst. Det lønner seg langt ifra for noen å pendle fra Kongsvinger til Oslo med disse høye og urettferdige prisene. Da flytter man heller til Eidsvoll. Dette gjør Kongsvinger til en mindre attraktiv region for utvikling både nærings- og befolkningsmessig. Kongsvinger ligger faktisk i Osloregionen(Stor-Oslo) selv om det ikke virker slik. Det burde bli ett bedre samarbeid med Osloregionen om vi ønsker en positiv utvikling av byen.

Byutviklingen i Kongsvinger

Byen vår har stått i mange årtier med en svakt økende befolkning. Vi har ventet på at denne “Oslo-effekten” skal slå inn over byen våres for å frelse den, slik at utviklingen i byen kan øke. I 3. kvartal i 2013 økte befolkningen i Kongsvinger med 68 personer totalt. Dette er bra, men fremdeles ikke bra nok. I noen kvartaler går befolkningen heller ned enn opp, så dette tallet kan være litt misvisende.

Deler av ny motorvei mellom Kongsvinger-Kløfta er nå åpnet, og mer motorvei er på vei. Så når kommer denne “Oslo-effekten”? Jeg tror problemet med at den ikke har kommet før ligger i politikken og i investeringsplanenen i byen. Oslo skriker etter boliger, og her, 1 time utenfor Oslo sitter vi med det motsatte problemet. Boligprisene i Oslo er skyhøye…..så da lurer jeg på hvorfor folk ikke heller flytter til Kongsvinger? Jo, fordi det rett og slett ikke er ett godt nok boligmarked. Det er rett og slett for lite å velge i, fordi det er svært få aktører som tørr å investere i byen.

La oss se for eksempel på Kristiansand som by for eksempel. Det er en kjent by i norsk sammenheng da det gjelder boligmarkedet, fordi i den byen bygges det mange flere leiligheter enn det er behov for. Boligprisene holdes dermed lave, og folk flytter til byen. Kristiansand klarer dette fint, enda de ikke har en by som Oslo å rive innbyggere fra. Hvis de kan klare det, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan. Nå som deler av den nye motorveien inn i byen vår er ferdig, så er det klart for industriutvikling langs denne veien, men også boligutbygging inne byen. Kongsvinger-slomarka er ferdig neste høst. Sett i gang!

Vi kan ikke sitte å vente på at “Oslo-effekten” skal komme. Boligpolitikken bør gjøres om nå, og investeringsprosjekter som planlegges i byen bør godkjennes hyppigere. Staten kommer neppe til å igangsette store boligbyggingen i Kongsvinger for å avlaste Oslo. Vi kan ikke vente på denne effekten, eller tro at vi får den, uten at vi selv jobber for å få den, for det er faktisk byen vår som må ta initiativet til å utvikle den.

Vi trenger en bypark!

Er det bare meg som går forbi parken i Kongsvinger sentrum, og tenker at det burde vært gjort noe med den?

Det er lenge siden det er gjort noe med parken vår. Boligkvartalene omkranser sydsiden av parken, men selv om det bor folk i nærheten, så er det ingen som benytter seg av den. Hvorfor er det slik? Jo, var der på besøk denne helgen en tur. Veien gjennom parken, og over bruen er vokst igjen til et teppe av gress. Dammen gror igjen, og ølflasker, søppel og gamle bygningsrester preger toppen av en haug mot svømmehallen. Det var rett og slett utrivelig å være der!

Jeg mener kommunen burde investere i en oppgradering av parken, for å gjøre den pen, helhetlig og brukervennelig! Her er noen ideer jeg har:

1. Fjern bygningsrestene på toppen av haugen mot svømmehallen, for de er gjengrodde, og har ingen funksjon lengre!
2. Lag nye kurvede veier gjennom parken…veier man kan se med det blotte øye!
3. Senk sørsiden av terrenget i parken ned til gateplan! Det vill gjør det enklere å benytte seg av parken, men også danne et innsyn fra gatene! Dette vill gi ett bedre helhetsintrykk, men samtidig pynte opp sentrum på gateplan.
4. Utvid dammen i parken, for den er gjengrodd! Hva med en liten fontene?

Vi trenger en park som er tilpasset dagens behov. Den vokser igjen, og søpples ned. Vi har bygget en fantastisk vgs i sentrum, og rustet opp parken ned mot elven, men det virker ut som resten av parken ovenfor sentrum vgs er glemt vekk. Et annen sak er at sentrum nord opplever vekst, og dette burde være nok grunn til å investere i parken, og oppgradere den. Dette er ikke en bypark, det er en skog i sentrum, og den er ikke bygget for dagens Kongsvinger.

Bor man i sentrum, så bor man i sentrum!

Leser stadig negative artikler om at beboerne i terrassehusene ovenfor Thorvalds Løvenskioldsveg klager over at de mister 40 cm med utsikt over byen, om de 51 nye leilighetene bygges i gaten nedenfor.

Jeg må si at jeg reagerer sterkt på den motstanden. Det er helt greit at dem ønsker å bevare den “usedvanlig” gode utsikten fra leilighetene deres, men på en annen side, så ber man om det da man bosetter seg nær sentrum. Hvis miljøet ikke kan tilpasse seg deres behov, så er det bedre å velge ett annet miljø. De har kun kjøpt en firkant i en blokk, og ikke resten av byen!

Hvis denne byen faktisk skal kunne utvikle seg så må vi kunne ofre litt av utsikten. Slik er det i alle byer i hele Norge, så skjønner derfor ikke poenget med å klage. Disse byggene med leiligheter kunne vært mye høyere. Se i Oslo for eksempel! Den vanlige utsikten for beboere i sentrum er en murvegg med vinduer på andre siden av gaten. Er du heldig kan du kanskje kunne få øye på himmelen over husene, men da skal du bo høyt oppe!

I går Lørdag,10.02.13, ble det skrevet et innlegg i avisen om at hvis det snart ikke bygges flere boliger i Kongsvinger, så vil vi ende opp med pendlere, og ikke befolkningsvekst! Om disse leilighetene ikke kan bygges i sentrum, så motstrider dette all fornuft rundt denne artikkelen.

Det byen vår trenger er flere boligkvartaler i sentrum. Byen må fortettes i sentrum, og ekspanderes i breddene. Noen hus må gå i bakken, men det er en bivirkning av en positiv utvikling. Vi er en liten by i Hedmark. Alle andre byer vokser, mens vår ligger etter. Jo tregere vi er til å vokse, desto mindre blir byen i en nasjonal skala! Vi klager på for lite utvikling i byen vår, men når vi faktisk får muligheten til utvikling, så takker vi nei til den….hvorfor er det slik?

Utbygging av ungdomsskolen

Innbyggerne er bedt om å mene noe om utbygging av ungdomsskolen i Kongsvinger. En bredt sammensatt referansegruppe bestående av tre personer fra kommuneadministrasjonen, rektorene ved de fire ungdomsskolene og to tillitsvalgte fra barneskolen har gitt en klar anbefaling: bygg en ny ungdomsskole med plass til 750 elever.

Les mer

Vi må kutte navlestrengen

Det er bare å innse det folkens, vi hører ikke hjemme i Hedmark. Det er nesten umulig å ta seg til fylkeshovedstaden Hamar kollektivt på en vettug måte, og bare litt enklere til Elverum. Så er de ikke videre interessert i oss der oppe heller. Det ser vi sist med høyskolesaken, men også med sjukehuset og på andre områder.

Jeg leser en bok om organisasjonen av Norge i middelalderen. Da er det Hamar og omegn de mener når de snakker om Hedmark. Solør, Eidskog og Odal sokner naturlig til Romerike og videre inn mot Oslo. Sånn er det i dag også. Vi reiser langs aksen Oslo-Stockholm, vi pendler langs denne aksen og vi tenker langs denne aksen. Vi tar ikke en langhelg i fylkeshovedstaden, når det er raskere å reise til Karlstad eller Oslo. Det er ingen jobber for oss der oppe i Hamar-regionen, de finnes på Gardermoen og i Oslo. Dette virker begge veier. Fylkesadministrasjonen tenker ikke på Kongsvinger, de tenker på innlandet. De er mer opptatt av Mjøsområdet enn å følge Glomma sørover.

Da er det på tide å slutte å tøyse og kutte navlestrengen. Ikke vent på at regjeringen skal gjøre noe, det tar for lang tid. Ikke håp at vi kan påvirke fylket til å gi oss noen flere almisser her i sør. Et desentralisert studietilbud er så viktig for oss her i Kongsvinger-regionen, at det på mange plan handler om være eller ikke-være. Da tror jeg tiden er inne for å kaste hansken. Hvis “våre” Stortingspolitikere tør å si det, hvis avisa tør å si det, og ikke minst kommunepolitikerne tør å si det sammen med alle oss andre, kanskje det hjelper: Få oss ut av Hedmark og inn i verden.

Skal Kongsvinger få ny rådmann igjen, hva slags arbeidsgiverpolitikk er dette?

Da jeg leste artikkelen om rådmann Casparis ”sluttpakke” med studiepermisjon i Glåmdalen 12.09.11 ble jeg både overrasket og nysgjerrig på hva som skjer i Kongsvinger. Det første spørsmålet jeg lurer på er: Hva slags arbeidsgiverpolitikk er det for tiden i Kongsvinger kommune?

Det kan se ut til at det ikke er grenser for hvor lett det er å sparke ledere nå for tiden. I fotball har det nærmest blitt akseptabelt å sparke en trener umiddelbart han ikke vinner med laget sitt. Det kan se ut som rådmannen i Kongsvinger har opplevd samme skjebne. Flere rådmenn kommer jo knapt nok inn i jobben før de får en eller annen bonus, sluttpakke, studiepermisjon, fallskjerm etc. Dette er mange navn på avvikling av arbeidsforhold på toppledernivå. I gamle dager kalte man det, å få sparken.

Hvor lang tid skal en toppleder få på seg til å vise seg som kompetent? I dette tilfellet er et år i korteste laget, i så fall hvis man tenker seg at en rådmann skal jobbe i et strategisk perspektiv. Nå har jo også rådmannen fått bonus for vell utført arbeid og gått ut prøvetiden sin og likevel slutter han etter et år. Nå er det dessverre slik at omløpshastigheten på rådmenn er høy i mange kommuner og mange blir behandlet svært tøft av politikerne og media.

Hva slags arbeidsgiverpolitikk er det som utøves nå for tiden?
Det kan se ut som det er lett for politikere å behandle administrasjonens øverste leder som byttedyr. Administrasjonens øverste leder kan ikke sparke politikere, men politikere kan som kjent sparke rådmenn. Mange rådmenn sitter i en uriaspost som kanskje noen få selvplagere av noen helt spesielle personligheter passer til. Mange toppledere ønsker heller ikke å ha noe oppsigelsesvern. Det var kanskje tilfelle også i forhandlingene med Caspari da han sluttet på dagen og tok med seg en studiepermisjon og en årslønn(kilde: Glåmdalen). Det har nå blitt et hav av spekulasjoner rundt denne saken og Kongsvinger kommune kunne orientert innbyggerne om den faktiske saken. Uansett bør den offisielle arbeidsgiverpolitikken deles med innbyggerne.

Hva har Caspari gjort?
Hvor mye juling skal rådmenn tåle, kan rådmenn si hva de mener , eller skal de være nikkedokker for ethvert politisk vedtak? En rådmann og sin administrasjon vil alltid være i klem, og mange byråkrater finner seg daglig i å måtte opptre profesjonelt og uhildet, og må legge sine egne verdier og holdninger til side. De skal kanskje ikke si noe, være noe eller mene noe. Er det sånne ledere vi trenger som er nikkedokker som følger sitt styre som en saueflokk? Jeg mistenker at mange rådmenn som må gå er uenige med politikerne, og det går sjelden bra. Har Caspari vært uenig med politikerne?

Hva slags kompetanse og personlighets typer passer til toppleder jobber? I noen tilfeller er topplederne i god dialog med sitt styre, noe som ser ut som en forutsetning for å få til samarbeid. Dialogen, respekt og tillit må være nøkkelord begge veier. Det må jo være et tankekors at det er så mange ledige rådmannsjobber i Norge. Caspari satt kun et år. Hva er en akseptabel levetid i jobben for toppledere? Så lenge toppledere leverer det de skal og gjør det politikerne bestemmer får de nok sitte? Det å være rådmann er en svært kompetansekrevende stilling som vanskelig kan sammenlignes med en leder i en markedsstyrt organisasjon som skal tjene sine eiere og kunder. De står ikke i samme krysspress som en rådmann. Det kreves en ekstremt god sosial kompetanse i tillegg til svært god kjennskap til skillet mellom politikk og administrasjon.

Hvordan påvirker denne saken Kongsvingers omdømme? Denne saken må påvirke Kongsvinger kommunes omdømme i arbeidsmarkedet. Hva slags arbeidsgiverpolitikk er det her snakk om? I de fleste kompetansekrevende stillinger tar det lang tid å finne den rette kandidaten med den rette profilen. Selv ikke i mindre markedsstyrte bedrifter er det et godt signal å sparke ledere i hytt og pine. Hva sier egentlig det om organisasjonskulturen ? Hvem jobbkandidat vil søke til den ledige stillingen i en kommune som vingler og ikke evner å ha en stabil og tillitsvekkende arbeidsgiver politikk.

Bonus, sluttpakke og studiepermisjon I følge Glåmdalen har Caspari på et år mottatt bonus, en årslønn og studiepermisjon. Har han virkelig kun fått en brutto årslønn? Jeg regner med at dette kommer til å koste mer enn en brutto årslønn. Han har også fått studiepermisjon. Jeg mener studiepermisjon bør gis til medarbeidere for at det skal dekke et kompetansegap for at organisasjonen skal nå sine mål. Her lurer jeg på hvilke mål som det forrige kommunestyret hadde da de ba rådmannen om å ta studiepermisjon. Jeg forventer ikke at personalsaker skal frem i offentligheten, men spekulasjonene har det blitt mange av allerede, og dette er en pinelig sak jeg håper får en nøktern, analytisk og korrekt mediadekning til beste for partene og byens innbyggere. Her bør det ryddes opp i arbeidsgiverpolitikken slik at ikke innbyggerne blir mer provosert enn nødvendig.

Byen trenger ansvarlige politikere som opptrer etisk korrekt som arbeidsgivere. De bør i første omgang styrke byens “markedsverdi” og skape økt bolyst, de bør tilrettelegge for næringsvekt og mest av alt jobbe for økt innbyggertall.

Det blir spennende å se hvem som søker rådmannsjobben. Kanskje det allerede er en som er tiltenkt jobben som Kongsvingers fremtidige rådmann. La oss håpe det ikke blir en politiker, men en verdig og kvalifisert kandidat. Uansett håper jeg rekrutteringsprosessen kommer til å gå ryddig for seg og at arbeidsgiverpolitikken tåler å se dagens lys.

- Innlegget er noe redigert (Per-Erik Stømner – nettansvarlig Glåmdalen)

Visjon for Kongsvingerskolen

Se for deg tjue fjerdeklassinger fra Kongsvinger_. De er alle søte. Kanskje litt rampete, men som oftest lærevillige. Noen bor på Langeland, andre på Tråstad, i Lia eller på Vennersberg. Av disse er det fire som aldri kommer til å bli bedre i matematikk enn gjennomsnittet i klassen dette året.
visjon-for-kongsvingerskolen">Les mer…

Rusproblemene

NRKs Brennpunkt viste oss alle sammen skyggesidene i Kongsvingers rusmiljø. Rus generelt er et stort og fortsatt voksende problem mange steder og Kongsvinger er intet unntak.

Området vi må vie mest oppmerksomhet og arbeid er forebygging. Det er der kampen ligger. Innsatsen for holdningsskapende arbeid må settes inn i tidlig nok alder og følges opp. Jeg mener kommunen må ha særskilt egnet personell til å veilede og utdanne alt fra lærere, omsorgspersoner, idrettsledere og andre ledere ved barn og unges fritidsaktiviteter. Hjemmene må også involveres så langt det er mulig og kommunen skal ha et godt og trygt kontaktpunkt. Det skal ikke være skummelt å ta kontakt med fagfolk om jeg tror min sønn har prøvd det ene eller det andre. Man skal ikke føle seg som en dårlig forelder ved å ta kontakt å be om råd og hjelp. OG RÅD OG HJELP SKAL DE FÅ!

Jeg har ikke nøkkelen til hvordan dette holdningsskapende arbeidet skal legges opp og utføres, men jeg vet at dersom jeg har en holdning som sier NEI TIL NARKOTIKA, så er sjansen mye mindre for at jeg prøver. Å få folk til selv å si nei, er mye bedre enn å hjelpe en tung misbruker ut fra helvetet. Et liv uten misbruk er langt bedre enn et liv ut av misbruk.

Tidlig innsats og gode rutiner kan være den beste investeringen vi kan gjøre i dette spørsmålet. Alle som prøver blir ikke misbrukere, men noen blir det. Jo fler som prøver, jo fler blir misbrukere. Det ødelegger liv, og ikke bare misbrukerens.

I mange debatter som handler om rusmisbruk så føler jeg at fokuset blir mest satt på hva man skal gjøre med og for de tyngste brukerne. Selvsagt skal vi ha et godt fungerende apparat for dem, men med hovedfokus her så vil vi alltid henge etter og problemene blir ikke mindre. For tilfellet så må vi være veldig gode på begge områdene, så vi må for all del ikke glemme forebygging.

Fokus på forebygging, opplysning og tidlig innsats.

Tommy Smedtorp
2. kandidat Kongsvinger Senterparti