Viser arkivet for stikkord byutvikling

Byutviklingen i Kongsvinger

Byen vår har stått i mange årtier med en svakt økende befolkning. Vi har ventet på at denne “Oslo-effekten” skal slå inn over byen våres for å frelse den, slik at utviklingen i byen kan øke. I 3. kvartal i 2013 økte befolkningen i Kongsvinger med 68 personer totalt. Dette er bra, men fremdeles ikke bra nok. I noen kvartaler går befolkningen heller ned enn opp, så dette tallet kan være litt misvisende.

Deler av ny motorvei mellom Kongsvinger-Kløfta er nå åpnet, og mer motorvei er på vei. Så når kommer denne “Oslo-effekten”? Jeg tror problemet med at den ikke har kommet før ligger i politikken og i investeringsplanenen i byen. Oslo skriker etter boliger, og her, 1 time utenfor Oslo sitter vi med det motsatte problemet. Boligprisene i Oslo er skyhøye…..så da lurer jeg på hvorfor folk ikke heller flytter til Kongsvinger? Jo, fordi det rett og slett ikke er ett godt nok boligmarked. Det er rett og slett for lite å velge i, fordi det er svært få aktører som tørr å investere i byen.

La oss se for eksempel på Kristiansand som by for eksempel. Det er en kjent by i norsk sammenheng da det gjelder boligmarkedet, fordi i den byen bygges det mange flere leiligheter enn det er behov for. Boligprisene holdes dermed lave, og folk flytter til byen. Kristiansand klarer dette fint, enda de ikke har en by som Oslo å rive innbyggere fra. Hvis de kan klare det, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan. Nå som deler av den nye motorveien inn i byen vår er ferdig, så er det klart for industriutvikling langs denne veien, men også boligutbygging inne byen. Kongsvinger-slomarka er ferdig neste høst. Sett i gang!

Vi kan ikke sitte å vente på at “Oslo-effekten” skal komme. Boligpolitikken bør gjøres om nå, og investeringsprosjekter som planlegges i byen bør godkjennes hyppigere. Staten kommer neppe til å igangsette store boligbyggingen i Kongsvinger for å avlaste Oslo. Vi kan ikke vente på denne effekten, eller tro at vi får den, uten at vi selv jobber for å få den, for det er faktisk byen vår som må ta initiativet til å utvikle den.

Vi trenger en bypark!

Er det bare meg som går forbi parken i Kongsvinger sentrum, og tenker at det burde vært gjort noe med den?

Det er lenge siden det er gjort noe med parken vår. Boligkvartalene omkranser sydsiden av parken, men selv om det bor folk i nærheten, så er det ingen som benytter seg av den. Hvorfor er det slik? Jo, var der på besøk denne helgen en tur. Veien gjennom parken, og over bruen er vokst igjen til et teppe av gress. Dammen gror igjen, og ølflasker, søppel og gamle bygningsrester preger toppen av en haug mot svømmehallen. Det var rett og slett utrivelig å være der!

Jeg mener kommunen burde investere i en oppgradering av parken, for å gjøre den pen, helhetlig og brukervennelig! Her er noen ideer jeg har:

1. Fjern bygningsrestene på toppen av haugen mot svømmehallen, for de er gjengrodde, og har ingen funksjon lengre!
2. Lag nye kurvede veier gjennom parken…veier man kan se med det blotte øye!
3. Senk sørsiden av terrenget i parken ned til gateplan! Det vill gjør det enklere å benytte seg av parken, men også danne et innsyn fra gatene! Dette vill gi ett bedre helhetsintrykk, men samtidig pynte opp sentrum på gateplan.
4. Utvid dammen i parken, for den er gjengrodd! Hva med en liten fontene?

Vi trenger en park som er tilpasset dagens behov. Den vokser igjen, og søpples ned. Vi har bygget en fantastisk vgs i sentrum, og rustet opp parken ned mot elven, men det virker ut som resten av parken ovenfor sentrum vgs er glemt vekk. Et annen sak er at sentrum nord opplever vekst, og dette burde være nok grunn til å investere i parken, og oppgradere den. Dette er ikke en bypark, det er en skog i sentrum, og den er ikke bygget for dagens Kongsvinger.

La oss bygge ei bru

Kongsvinger er så heldig å ha enorme naturressurser i form av kulturminner og historie. I dag benytter vi bare en brøkdel av dem, først og fremst Øvrebyen og festningen. Jeg mener vi kan bedre enn det. Så, hvordan kan vi skape varige verdier av disse ressursene? Hva med å bygge en trebru fra Tråstad til Norsenga? En flott bru basert på råvarene som omgir oss på alle kanter, tegnet av noen av landets beste folk på området? Det kan danne utgangspunktet for en praktisk gang og sykkelvei for alle som skal fra Rasta og Vennersberg til Tråstad og Øvrebyen. Samtidig lager vi en bru fra steinalderen fram til i dag, fra Vingersjøen til Kongsvinger festning. En vanding i vår egen kulturhistorie.

Tråstad og Norsenga utgjør på mange måter sentrum av kulturhistorien vår. Her lå sundstedet over Glomma. Helt siden folkevandringstiden har folk krysset elva her. Det er funnet en vikinggrav på Tråstad, og gårdsnavn som Nor, Holt og Lier forteller om bosettinger tilbake til nettopp folkevandringstiden. I dag brukes denne historien lite i markedsføring av Kongsvinger-regionen, både internt og eksternt. I følge Snorre kom Ynglingeætten til Norge i Solør. Kjente vikinger som Olav den Hellige og Egil Skallagrimson reiste gjennom området. Det har gitt opphav til flere kirker. Etter Olavs død reiste pilegrimmene forbi her i hopetall. På Vinger rastet de, ba til gud og samlet krefter. På 1200-tallet stod et avgjørende slag i den norske borgerkrigen ved Vinger kirke. Den ble bygd på samme sted som et norrønt hov. Etter svartedauden kom unionskongen Erik av Pommeren til Norge ved Vinger, og historien fra 1600-tallet med skansene og festningen kjenner de fleste av oss. En fanstastisk samling historier, som riktig brukt kan ha stor kommersiell verdi.

For å fortelle historien lager vi en kultursti. Den begynner ved Vingersjøen, der det er funnet en rekke bevis på bosetninger helt fra Steinalderen. Mange mener den eldste kongeveien gikk på nordsiden av Vingersjøen. En kultursti bør begynne her. Skilt forteller om historien fra titusen år siden, da isen smeltet, fram til folkevandringen. Så går vi mot Norsenga. Her er det allerede merket den gamle kirken, og historien om den gamle gården Nor med sitt gudehov. Vi krysser trebrua til Tråstad. En flott tur over Norges mektigste elv. Her er vikingtiden og middelalderen fortalt. Historien om vikinggraven som ble funnet i 1939, og om slaget mellom Håkon Håkonsson og Ribbungene i 1227, som gjorde slutt på den lange borgerkrigen og ble starten på landets mektige middelaldertid. Langs elva går vi, til skansen. Her hører vi om svartedauden, Kalmar-unionen og krigene mellom Sverige og Danmark/Norge. Stien skjærer over kirkegården og forbi kirka. Her lå det først en skanse, før kirken kom i 1699. Herfra merker vi turen videre opp Jonas Liesgate, gjennom hjertet av Øvrebyen og opp til mektige Kongsvinger festning. Turistattraksjon? Det kan du banne på! Og mulighetene for arrangementer er mange. Vikingleirer på Tråstad eller ved Vingersjøen, konserter på Skansen, guidede turer, sykkelturer. Tyske og nederlandske turister vil elske det, hvis vi bare tilrettelegger litt. Vi vet at antallet turister til regionen øker. Jeg er sikker på at de gode kreftene i reiselivsnæringen ville ønske stien velkommen.

For å få til dette flytter vi tømmerterminalen ut av bykjernen og til SIVA. Da åpner vi et fantastisk kulturlandskap midt i sentrum. Hvem skal betale? Jeg er sikker på at det finnes muligheter for finansiering. Kommunen har allerede prosjektert med en gangbru over elva. Her er den tenkt flyttet noen hundre meter østover. En merverdi er den flotte historien vi lager til byens innbyggere og ikke minst besøkende. En interaktiv nettside hører med. Den kan godt dekke hele sør-fylket, for vi er alle Glåmdøler. Bundet sammen av skogen og elva. La oss begynne å bli mye stoltere av det, og se den kommersielle verdien som ligger i denne naturressursen våre forfedre har etterlatt til oss.

Lars Ovlien

Den gamle trebroen i sveitsiske Lucerne er en stor turistattraksjon. Foto: Wikipedia commons.