Viser arkivet for stikkord deltidsansatt

Folkemøte ang. kommuneplan i Eidskog

Kjære dere som bestemmer i Eidskog…

Jeg skulle deltatt på møte i dag, men jobber turnus, så dette får bli mitt bidrag til saken.

Politikk har egentlig aldri engasjert meg, ikke før jeg leste kommuneplanen som jeg trodde skulle treffe gode løsninger og tiltak. Istedenfor ble jeg sittende og lese, og skrive et (for langt) brev på 2500 ord. Brevet ble forkortet, og dette er det jeg vil bidra med..

La meg presentere meg; mitt navn er Ida, og er 26 år. Jeg er gift med en Joakim på 27, og sammen representerer vi den gruppen i Eidskog som er i mindretall. Vi er innflyttere til kommunen, også en gruppe i mindretall. Sammen har vi to barn, altså i snitt mer barn enn andre på vår alder, kanskje spesielt i forhold til statistikken i Eidskog. Vi er begge høyt utdannet, noe som ikke heller står helt i stil med statistikken for Eidskog. Jeg har et yrke innen helse som er sårt ettertraktet i Eidskog, og min mann er akkurat ferdig realfagslærer. Jeg vil gjerne få sette lys på hvorfor vi valgte å bosette oss i Eidskog, da dette heldigvis er noe som også Kommunen har på dagsorden.

I følge kommuneplanen sies det:

«Eidskog skiller seg vesentlig ut ved at aldersgruppen 25-35 år er vesentlig mindre i Eidskog enn i landet forøvrig.»

Når jeg og min mann var ferdige med studiene var det flere ting vi tenkte på. Vi ønsket oss en framtid en plass vi følte oss velkomne, vi ønsket oss et bosted som ikke var for stort, men fremdeles ikke for langt unna storbyen. Vi ønsket oss trygge omgivelser for barna våre, med god barnehage og god skole. Og mest av alt ønsket vi oss en plass vi kunne bli boende, få oss en framtid i form av jobb, hus og flere barn på.

Etter å ha vært på besøk i Eidskog flere ganger følte vi at dette var et sted med spesiell plass i hjertene våre, og etter en liten reklame i bladet ”I Eidskog” fant vi ut at vi skulle prøve lykken. Vi flytter! Rimelig fort fikk Ida tilbud om jobb, vikariat som sykepleier. Men selv med en inntekt var det vanskelig å leve på et så flott sted som Eidskog. Vi visste jo at dette ikke var verdens navle, og at uten særlig med nettverk ble det vanskelig å overbevise den o’store-verden hvor interessert vi var å hjelpe til, både med jobbekspertise og befolkning av kommunen. Og med en utdannelse som ikke helt matchet behovet, skjønte vi at her måtte man tenke alternativt. Heldigvis for Joakim fikk han plutselig en dag en uventet telefon en dag i Oktober, og en utfordring som lærervikar som han tok på stående hånd. Etter den dagen på skolen, var valget enkelt: Her ville han gjøre en forskjell!

Så enkelt skulle det derimot ikke vise seg å være, da han manglet den offisielle pedagogiske utdanning for å jobbe som lærer, men hadde masse nok av pågangsmot og faglig tyngde. Det hjalp heller ikke nok at elevene var strålende fornøyde med vikaren sin, og det virket som kollegaene også var like til freds. Så hva gjør man da, uten jobbtilbud – men med et brennende ønske om å hjelpe en kommune i krise? Jo, man pendler fire timer hver dag til Hamar for å skaffe det som trengs for å kunne realisere drømmen sin. Alt dette helt uten noen midler annet enn èn inntekt på 80 %. I Juni 2011 stod han endelig ferdig som realfagslærer, og heldigvis med et tilbud som lærer ved skolen kommende skoleår – men med den usikkerheten man får i vikariat.

Poenget med det jeg skriver er å sette lys på hvorfor Eidskog mangler denne veldig viktige gruppen (25-35 år) innen befolkning; disse menneskene skal starte familie, de ønsker husbo – men får ikke jobb, og er de så heldige og få jobb, så får de ingenting fast. Ergo dårlige lånebetingelser – om huslån i det hele tatt – ingen befolkningsøkning og ingen framtid i Eidskog. De flytter ut, for å få det de trenger andre plasser. Kommunen mister ressurser, inntekt og framtidige elever til skole og etter hvert ressurser i jobbmarkedet.

Videre sier kommuneplanen:

«Mens 1 av 4 har høyere utdanning nå i Norge, har bare 1 av 8 dvs. halvparten så mange høyere utdanning i Eidskog.»

I tillegg sier den:
_«Innenfor oppvekstområdet har Eidskog likevel mange utfordringer knyttet til:

  • Mange barnevernssaker
  • Ujevne læringsresultater i skolen
  • Høy andel ungdommer som ikke fullfører videregående skole
  • Mange unge 18-22 år som er i NAV systemet»_

Eidskog Kommune presenterer resultat om at ungdommen gjør dårlig resultat på skolen, men samtidig kuttes det ned på antall stillinger på skolen. Eidskog, kanskje spesielt, har behov for gode og initiativrike rollemodeller for sine unge – og svaret? Det er å redusere på antallet med rollemodeller i skolen. Samtidig er alt for mange stillinger vikariater, som gjør det uforutsigbart både for store og små. Har man lest litt psykologi skjønner man at uforutsigbarhet ikke gir godt grunnlag for læring, verken å lære fra seg, eller å ta til seg læring. Har all forståelse for at kommunens økonomi skal vernes, men til hvilken pris? Skyter vi oss selv i beinet når vi gjør plattformen for våre håpefulle skrangler? Burde vi ikke alltid være en ekstra, for fremfor en for lite? Fokuset er i dag er for meg helt feil!

Av oppsummeringen i kommuneplanen er det lite som kan hjelpe føler jeg, og toppen av kaka er avsnittet:

«Dårlig kommuneøkonomi, negativ befolkningsutvikling og litt oppgitthet over manglende politisk styringskraft, gir Eidskog totalt et dårlig omdømme som gjør at kommunen kan framstå mindre attraktiv for unge mennesker»

Dette viser meg bare at de som sitter å bestemmer overhode ikke har sett hva som er problemet her. Så lenge plattformen er god, er det ingen som flytter ut av kommunen for «dårlig politisk styringskraft». Det er ingen som flytter pga. «dårlig omdømme». Folk flytter fordi de ikke får jobb, de får ikke penger til å realisere drømmene sine – de får ikke sikkerhet til å lage seg et liv her. De har jo ingenting å gjøre i Eidskog! Med fast jobb, fast inntekt – øker ånden om å skape noe for andre, ånden om å hjelpe blir større. Dessverre dør denne ånden ut hos ildsjeler over tid i motgang.

Min opplevelse er at det går igjen at flinke, initiativrike og ivrige ansatte i ulike deler av kommunen blir bortfeid med usle småstillinger, her snakker jeg om både unge og eldre. Hvor er respekten for mennesket? Er det rart vi ikke klarer å lære våre unge å klare en utdannelse, når vi ikke har en jobb til dem etter utdannelsen? Er vi så dårlige rollemodeller?
Snart vil antallet med mennesker som ØNSKER å jobbe for kommunen være borte, en dag orker ikke alle disse som står på for innbyggere, elever, barnehagebarn og pasienter mer. Verdsatte ansatte skaper godt arbeidsmiljø, skaper godt læringsmiljø – og “bedre” elever/arbeidstakere, færre sykemeldinger og generelt en økt velvære. Jeg har ikke lyst å se at man hente skjegget fra postkassa og angre på at man ikke hedret disse ildsjelene med vertfall en fast jobb og forutsetning for framtida, framtiden deres – og ikke minst; framtiden til Eidskog! Dette må kommunen ta på alvor! Gjør det attraktivt å holde på disse menneskene som vil bære den eldre generasjonen når tiden er kommet. Nå må vi snu trenden om utflytting, og gjøre det attraktivt å leve her!

Så vil jeg til slutt repetere hvorfor vi valgte oss Eidskog. Vi hadde opplevd hyggelige mennesker, nærheten av å bo en plass man er ikke bare et navn i mengden. Vi får oppleve ildsjeler i alle størrelser og kjønn, vi ser interessen for å opprettholde bygda ”vår” – vi ser nye bedrifter komme til, og vi ser at folk interesserer seg. Jeg har opplevd utrolig flotte kollegaer som alltid gir det lille ekstra, helt gratis – og et smil på butikken fra folk jeg ikke en gang kjenner. Hvor enn du kjører får du et vink langs veien av kjente og ukjente – dette setter jeg pris på! Frivillighet og dugnadsånd trekkes fram i Kommuneplanen, det er jeg helt enig i. Det beskriver Eidskog – en kommune jeg er stolt av å bo i!

MVH Ida