Viser arkivet for stikkord engasjement

Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?

Engasjer deg - det nytter!

AUF i Hedmark avsluttet tirsdag 6.september skolevalget med skolevalgvake på Elverum. Arbeiderpartiet vant skolevalget i Hedmark med god margin, vi fikk hele 37,4 % av stemmene! Høyre var partiet som gikk mest frem fra skolevalget i 2009, men nådde allikevel ikke helt opp til Arbeiderpartiet.

Jeg tror det opplegget vi har hatt med valgtorg gjør at vi som politikere har fått mulighet til å snakke med ungdom om det ungdommen selv er opptatt av, fremfor å rope høyt på skoledebattene og kjempe om oppmerksomheten. De elevene jeg har snakket med, har sagt at skolevalget med valgtorg har fungert veldig bra, og jeg er helt enig. Vi får en mer nærhet til elevene, vi får innspill og vi kan snakke med dem om hva de selv er opptatt av, ikke bare det vi som politikere synes er viktig.

I tillegg tror jeg at elevene får en bedre mulighet til å forberede seg på spørsmål de har til politikerne. Det blir mye lettere å prate om sine interesser, og ikke like skummelt å stille spørsmål til politikerne som det blir i en full sal på en skoledebatt. Jeg tror også elevene forstår at det nytter å engasjere seg politisk. Mange har kanskje fått en bedre forståelse for at det er store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i politikken, og jeg tror det er dette som har gjort utslag i skolevalgresultatene.

På mandag er valgdagen, og jeg håper at alle på de videregående skolene som har stemmerett bruker den. Det er viktig å engasjere seg, det er oss, menneskene rundt oss og samfunnet det handler om. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til fellesskolen, offentlige velferdsordninger, billigere buss, kulturkort og lærlingplasser til alle på yrkesfag.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
Fylkestingskandidat, Hedmark AP

Vi må unne hverandre suksess!

Hvordan skal vi skape utvikling og vekst i en region hvor janteloven i sterk grad fortsatt har livets rett og misunnelsen kan være sterkere enn kjønnsdriften?
Bysentrene i Norge vokser, og det gjør også de fleste av regionene i tilknytning til Oslo, med noen få unntak.

Det kan være mange årsaker til denne utviklingen, men det skaper ingen positive resultater så lenge man ikke klarer å handle sammen. Hva gjør regioner som lykkes og hva vil være viktig for fremtiden?

Trendanalyser og forskning kan være spennende lesning for den som er interessert. Mye av det som pekes på i et fremtidsperspektiv er kunnskap og deling av kunnskap. Utviking av kunnskap synes å være ustoppelig og akselrerende, men konkurransen er hard. Vi trenger kreative hjerner som jobber sammen og utvikler ny kunnskap og nye løsninger. Fremtidens “vinnere” vil nok være de som vet å verdsette medarbeidernes læring og utvikling, og som forstår hvilken betydning dette vil ha for virksomhetens resultater.

Kunnskap vokser når den deles!

Det å være faglig god er ikke lenger nok, man må beherske sitt fag i et likeverdig samarbeide med kollegaer, kunder og brukere. Behovet for relasjonelle og kommunikative ferdigheter vil bli langt mer viktige, og kravene til kompetanse vil bli mer sammensatt.
Hva er det som bidrar til at medarbeidere deler eller ikke deler kunnskap med hverandre? Undersøkelser viser at det teknisk-organisatoriske lærings-miljøet og det sosiale læringsmiljøet gjensidig vil påvirke hverandre. Kunnskapsdeling skjer i stor grad tilfeldig og med liten grad av struktur, og kunnskapsdeling oftest gjennom felles oppgaver. Etablering og vedlikehold av relasjoner mellom medarbeidere er av stor betydning for å lykkes med kunnskapsdeling.

Deling av kunnskap er en viktig kilde til kunnskap og læring, for hvordan kan en organisasjon lære hvis man ikke deler? Og hvordan skal regioner kunne oppnå positiv vekst dersom man ikke kan arbeide og utvikle seg sammen mot et felles mål?
Flere hoder sammen tenker bedre og vil skape mer utvikling. En idé kan bli til flere gode ideer dersom man deler. Nye forretningsideer kan oppstå ved deling av kunnskap og teknologi uavhengig av bransje eller næring.

Positiv vekst og utvikling for deg kan bidra til utvikling og vekst hos nabovirksomheten, og vice versa. Andres suksess kan bli din suksess!

Løp ut og del kunnskapen din, så vil den vokse!