Viser arkivet for stikkord hedmark

Skammelig av Hedmark Trafikk!

Jeg har en straks 85 år gammel mor som er alvorlig syk og veldig dårlig til beins.Har brukt rullator i mange år, klarer nå bare å gå noen få meter. Er svært ustø og faller mye. Hun bor langt fra alt av butikker, apotek, lege etc. Det var derfor en naturlig ting å søke om TT-kort da jeg ikke alltid er i stand til å kjøre henne. Legen har dokumentert alt som jeg har skrevet og har i tillegg skrevet at hun har et opplagt behov for transport. Så blir søknaden sendt inn og man får et brev tilbake om flere måneders saksbehandlingstid. I dag kom det etter flere måneder endelig en konvolutt i posten fra Hedmark Trafikk. Nå kommer endelig kortet tenkte vel mor da jeg hadde hentet posten hennes,-for det klarer hun ikke selv! Jammen så hadde de etter flere måneder funnet ut at de ikke hadde fått NOK opplysninger til å kunne fatte et vedtak i saken!!!! ER DET MULIG?? Dette er helt totalt talentløst! Det må da være opplysninger i fleng nok til å kunne forstå at en 85år gammel dame med rullator som nesten ikke greier å gå trenger transporthjelp!! Skandaløs beslutning og det lukter maktsyke og inkompetanse lang vei!! Skammelig behandling av et handicappet, sykt og eldre menneske! Skal vi finne oss i et slikt håpløst byråkrati der vurderingsevnen må være totalt fraværende?Kun pepper og kaktus til Hedmark Trafikk!!

Har KrFs landbruksgaranti noen verdi?

Knut Arild Hareide slår fast at KrFs landbrukspolitikk ikke er til salgs. Samtidig uttales det fra KrF at deres viktigste mål med stortingsvalget i 2013 er å få en annen regjering. Hvilken verdi har KrFs landbruksgaranti? Står utsagnet til troende etter valget – etter mulig tautrekking og kamelsvelging rundt bordet med Høyre og Frp? Bondelaget forutsetter det, og vil heie på det. Hedmark Bondelag utfordrer Hedmark KrFs førstekandidat til Stortinget, Geir Byberg, på dette spørsmålet.

Ifølge rapporten Verdiskapning i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark som ble utarbeidet i 2012 står denne verdikjeden for 16 % av all sysselsetting i Hedmark. I mange kommuner står landbruket alene for over 20 % av sysselsettingen. Norsk næringsmiddelindustri er helt avhengig av norske råvarer. Det er av avgjørende betydning for Hedmark at landbruket gis gode rammebetingelser i framtida.

I tida fram mot valget i september vil Norges Bondelag gjøre vurderinger av alle partiers landbrukspolitikk. KrF har i programutkast og i forbindelse med behandlinga av Landbruks- og matmeldinga ”Velkommen til bords” våren 2012 gitt støtte til hovedelementene i den norske landbruksmodellen med importvern, jordbruksforhandlinger og samvirkebasert markedsregulering. Vi vil spesielt peke på formuleringen om at ”de som driver landbruk blir sikret en inntekt på linje med andre yrkesgrupper”. KrF erkjenner at det er et inntektsgap, og at dette må tettes. Det er svært positivt!

Bondelaget har også regnet på KrF sin politikk. Da ser vi at det trengs betydelige løft i overføringer, prisutvikling og investeringer for å nå målet om inntektsnivå på linje med andre grupper. Dette er mål vi deler, og det er i tråd med hva som har vært jordbrukets krav i mange forhandlingsrunder.

I dette bildet hører også forslag fra Dagfinn Høybråten om grunnlovsfestet jordvern. Matjord er en grunnleggende ressurs når vi skal øke norsk landbruksproduksjon med én prosent pr år, for å holde tritt med befolkningsøkningen.

KrFs leder Knut Arild Hareide gjestet Norges Bondelags årsmøte i 2011, og var svært tydelig på at KrFs landbrukspolitikk ikke er til salgs! Dette er siden gjentatt flere ganger, bl.a. av nestleder Hans Olav Syversen og også etter at KrF valgte side når det gjelder regjeringsspørsmålet. Krfs garanti til landbruket er viktig. Det blir derfor svært avgjørende om Hareides utsagn står til troende etter valget. Vi forutsetter det, og vil heie på det.

Garantien fra KrF står i kontrast til det Høyre/Frp tilbyr landbruket. Hvordan skal de borgerlige partiene enes om landbrukspolitikken?

KrF vil ha ny regjering, og de har bestemt seg for å samarbeide med Høyre og Frp. Det er derfor med stor interesse vi konstaterer at landbrukspolitikken er et område der disse partiene ikke har til hensikt å ha noe felles plattform. De erkjenner at avstanden er stor. KrF representerer et gledelig ytterpunkt. Retningen for landbruket får vi derfor ikke vite noe mer om fra borgerlig side før etter valget, og disse partiene peker på helt ulik retning. Dette fører til stor usikkerhet om landbrukets rammebetingelser ved en eventuell borgerlig valgseier.

Vi vet fra programforslagene for FrP og Høyre at de ser for seg radikale endringer i landbrukspolitikken, endringer som kan få som konsekvens ulønnsom produksjon og mindre norsk mat. I ei tid med sterk befolkningsvekst internasjonalt og i Norge, og med truende klimaendringer, er det direkte uansvarlig og umoderne.

Når Bondelaget tar programforslagene fra Frp og Høyre på alvor og regner på utslagene, protesteres det vilt. Det forteller oss at slike beregninger ikke er gjort av partiene sjøl, og at politikk formes ut fra antakelser og politisk prinsipprytteri. I og for seg ingen nyhet, men likevel bekymringsfullt for landbrukets utøvere og for unge som vurderer å satse på matproduksjon.

Vi ser fram til klar og tydelig støtte fra KrF til nødvendige tiltak og politikk også ved kommende oppgjør. Det er resultatene som teller!

Einar Myki
Hedmark Bondelag

Fylkeskommunal korpsstøtte – oppklaringer og presiseringer

Den siste tiden har det i ulike medier i Hedmark blitt framsatt påstander om at fylkeskommunen bidrar til en rasering av korpstilbudet i Hedmark og Oppland. Blant annet er dette en reaksjon på en avslått søknad om støtte. En klage på dette avslaget ligger til behandling i fylkeskommunens klagenemnd i august, og fylkesrådet vil ikke gå inn i ytterligere behandling av saken før klagenemnda har sagt sitt.

Men siden saken har blitt viet oppmerksomhet både i Glåmdalen, Østlendingen, HA og NRK Hedmark og Oppland, finner jeg det nødvendig å komme men noen oppklaringer og presiseringer, og vise til fylkesrådets begrunnelse for avslaget.

Det stemmer at Norges Musikkorpsforbund (NMF) Hedmark/Oppland tidligere har fått tilskudd av ulikt omfang fra Hedmark fylkeskommune. I 2008 fikk NMF et tilskudd til sommerkurs på 75.000 kroner, i 2009 var tilskuddet på 65.000 kroner og i 2010 på 30.000 kroner. Disse tildelingene ble gjort fra fylkeskommunens post for barne- og ungdomsaktivitet. Det er forståelig om NMF skulle vært denne nedgangen foruten, men det frivillige kulturfeltet i Hedmark er stort og omfangsrikt, og det er mange som søker om støtte. I 2011 fikk NMF ingen tildeling fra Hedmark fylkeskommune, da søknaden først kom flere måneder etter søknadsfristens utløp og etter at alle midler var fordelt.

NMF viser til møter de har hatt med Hedmark fylkeskommune. Det stemmer at det ble avholdt et møte i fjor høst der NMF presenterte noen av sine planer og prosjekter, og der NMF ble oppfordret til å sende konkrete søknader om midler. Fylkeskommunen ble imidlertid overrasket over omfanget på søknaden som da kom. Siste tildeling fra fylkeskommunen til NMF i 2010 var altså på 30.000, mens beløpet det ble søkt om for 2012 (og hvert år i fire år framover) var på 950.000. For 2012 søkte ikke NMF på midler fra samme post som tidligere, men fra posten for generelle kulturmidler. Denne posten er totalt på ca. halvannen million. I fylkesrådets møte 5. mars 2012, der tildeling for første halvår ble gjort og der NMFs søknad lå til behandling, var det totalt omlag 50 søknader som ble vurdert, og den totale summen til fordeling var 732.000 kroner. NMFs søknad var altså over 200.000 kroner større enn hele totalsummen som lå til fordeling, og fylkesrådet fant dermed ikke mulighet til å innvilge søknaden. Det handler ikke om at korps «betyr lite» for fylkespolitikerne – det handler om at den aktuelle søknaden ikke lå på et realistisk nivå sett i forhold til våre faktiske økonomiske rammer.

At NMF blir skuffet når søknaden avslås, er forståelig, men den snaue millionen de har søkt om for 2012 og ikke fått, er aldri penger NMF har hatt. Våre tidligere tilskudd til NMF har ligget på et langt lavere nivå. Når en ser på de tilskudd NMF har fått fra Hedmark fylkeskommune de siste årene, klarer ikke jeg å kjenne meg igjen i NMFs beskrivelser av fylkeskommunal rasering av korpstilbudet i fylket.

Jeg finner det ellers på sin plass å minne om at våre tilskudd til barne- og ungdomsaktiviteter og våre generelle tilskudd til tiltak og aktiviteter, er nettopp det – aktivitets-, tiltaks- og arrangementstilskudd. Det er ikke vår rolle å drifte frivillige organisasjoners administrasjon.

Fylkesrådet i Hedmark har ikke fått noen henvendelser fra NMF utover det vi har lest i media. Det er ingen tvil om at NMF og musikkorpsene gjør en svært viktig jobb, og dersom vi får nye søknader for senere år fra NMF med prioriteringer og presiseringer av konkrete tiltak, vil vi selvsagt gi dem en seriøs vurdering og se om vi finner at det er tiltak som kan støttes. Men da er det en forutsetning at de aktuelle søknadene forholder seg både til retningslinjer og frister for fylkeskommunal kulturstøtte og til det faktum at det også er mange andre som konkurrerer om de samme midlene.

Lasse Juliussen (Ap)
Fylkesråd, Hedmark fylkeskommune

Vi må kutte navlestrengen

Det er bare å innse det folkens, vi hører ikke hjemme i Hedmark. Det er nesten umulig å ta seg til fylkeshovedstaden Hamar kollektivt på en vettug måte, og bare litt enklere til Elverum. Så er de ikke videre interessert i oss der oppe heller. Det ser vi sist med høyskolesaken, men også med sjukehuset og på andre områder.

Jeg leser en bok om organisasjonen av Norge i middelalderen. Da er det Hamar og omegn de mener når de snakker om Hedmark. Solør, Eidskog og Odal sokner naturlig til Romerike og videre inn mot Oslo. Sånn er det i dag også. Vi reiser langs aksen Oslo-Stockholm, vi pendler langs denne aksen og vi tenker langs denne aksen. Vi tar ikke en langhelg i fylkeshovedstaden, når det er raskere å reise til Karlstad eller Oslo. Det er ingen jobber for oss der oppe i Hamar-regionen, de finnes på Gardermoen og i Oslo. Dette virker begge veier. Fylkesadministrasjonen tenker ikke på Kongsvinger, de tenker på innlandet. De er mer opptatt av Mjøsområdet enn å følge Glomma sørover.

Da er det på tide å slutte å tøyse og kutte navlestrengen. Ikke vent på at regjeringen skal gjøre noe, det tar for lang tid. Ikke håp at vi kan påvirke fylket til å gi oss noen flere almisser her i sør. Et desentralisert studietilbud er så viktig for oss her i Kongsvinger-regionen, at det på mange plan handler om være eller ikke-være. Da tror jeg tiden er inne for å kaste hansken. Hvis “våre” Stortingspolitikere tør å si det, hvis avisa tør å si det, og ikke minst kommunepolitikerne tør å si det sammen med alle oss andre, kanskje det hjelper: Få oss ut av Hedmark og inn i verden.