Viser arkivet for stikkord helse

Landbruksoppgjøret

Ganske vanskelig å ikke få med seg at mye handler om landbruksoppgjøret om dagen. Som med mye annet har jeg jo også noen tanker rundt mat, selv om jeg vet jeg møter meg selv i døra rett som det når jeg handler på butikken.

Framtiden ligger i småbruk verden rundt for å produsere mat som ikke gjør oss syke. Små bruk som setter langsiktig bruk som mål. Vekselbruk som ikke utarmer jorda og tømmer den for mineraler.

De fleste kornslag og planter er kapable til å ta opp i seg 60 mineraler, men trenger svært få for å vokse. Utseendet kan bli bra uten dem, men kroppen får ikke det den trenger.

3 stoffer skal til for å få en kjempefin vekst; nitrogen, forsfor og kalsium. (bestanddelene i kunstgjødsel) Vi betaler i kilo for disse varene og dessverre ikke med bakgrunn i næringsinnhold. Problemet er jo at kroppen ikke får det den trenger for å være sunn, og forbrukeren har ikke annet enn utseendet å gå etter.

Pressende marginer skaper dårlig og billig mat. Ikke nok med mat uten næring, men genmodifisert mat presser på for å nå våre bord. Matvarer som er så hardt sprøytet at vi også burde vært genmanipulerte før vi inntar denne giften.

MEN, det er forbrukeren som presser fram dette. Den som stadig krever lavere pris uten tanke på innhold.

Et resultat av dette ser vi i store deler av verden allerede, blant annet i Brasil hvor soyaproduksjon kveler landbruket og utarmer jorden.

Skal vi ende opp med å kun ha tilgang på mat uten innhold, samtidig som vi dytter i oss piller med vitaminer og mineraler som kroppen ikke er i stand til å ta opp og nyttiggjøre seg?

Det er hver enkelt av oss, som vil leve gode og lange liv, som egentlig burde stått på festningsmuren og kjempet for et aktivt og levedyktig landbruk i hele landet. Samtidig som vi krever et sterkt tollvern mot næringsfattige produkter vi blir syke av.

Dette handler ikke i hovedsak om prisen vi må betale i butikken, eller om å holde liv i bygdene, men om vår helsemessige framtid…

En Mer Solidarisk Helsepolitikk

Det har dessverre utviklet seg slik under den sosialistiske regjeringen, at det kun er de rike, og de som tar seg råd til helseforsikring, som nyter godt av alle de private helsetilbudene.
De som ikke har råd til dette, blir pent nødt til å stelle seg i helsekøen.
Høyre ønsker at alle skal få tilgang til de private klinikkene på lik linje som kun de ”rike” har anledning til i dag. Høyre mener det er uforsvarlig og lite lønnsomt å ha arbeidere utenfor arbeid i lengre tid enn nødvendig. Derfor ser vi det som helt naturlig og sende enhver forbruker av helsetjenesten til det stedet som kan effektivisere behandlingen så fort som mulig. Det er rett og slett usolidarisk at helseminister Støre skal kunne kjøpe seg ut av køen, mens vi andre pent må vente i hans køer.
Vi må få ned helsekøene, vi må behandle de som har behov for det hurtigst mulig og få de som skal tilbake i arbeid, tilbake i arbeid. I dag blir de sittende og vente.
Vi mener du fortjener friheten til å velge hvor du skal behandles selv.

Pr. i dag så finnes det masse ledig kapasitet i helse Norge, men sosialistene har bestemt seg for at de ikke ønsker å bruke de private mulighetene, de mener det er unødvendig og kostbart.
Høyre mener det er selvfølge å bruke de midler vi har, for hjelpe deg så fort som overhode mulig uavhengig av hvilke økonomisk situasjon du er i.

En solidarisk helsepolitikk er når vi gir alle like muligheter, å det ønsker Høyre å gi alle i det ganske land.

Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?