Viser arkivet for stikkord i

Mindre muligheter å fly til Spania

Det har opp gjennom årene vært en stor interesse for å reise til Spania fra Østlandet og Hedmark. Mange fra Hedmark har benyttet seg av Gardermoen for å komme seg til Spania, men en del har også brukt Torp og Rygge.

Flere og flere direkteruter til Spania har blitt lagt ned de seneste årene, og man må oftere innom en hub i Frankfurt, København eller London før man blir tatt videre til Spania. Dette gjelder for det meste fastlandet i Spania, og dersom man reiser til Valencia, Bilbao og Sevilla. SAS hadde tidligere for eksempel direkteruter til alle disse byene, men har etter hvert lagt de ned.

Det er ikke bare SAS som har kuttet ruter til Spania. Ryanair har også blitt nødt til å gjøre dette fra Sandefjord etter å ha mistet subsidier fra spanske myndigheter. Det er ikke tvil om at det er populært å reise til Spania, men det spørs om trafikkgrunnlaget er stort nok fra for eksempel Torp lufthavn. Folk fra Odalen, Vinger og Solør har fortsatt store muligheter til å komme seg til Spania, selv om disse mulighetene har blitt redusert de seneste årene.

Samtidig kan vi se at det blir opprettet nye flyruter til Spania. For solhungrige nordmenn er Alicante og Costa Blanca svært populært. Hit reiser tusener av nordmenn, spesielt i sommermånedene. I Torrevieja bor det svært mange nordmenn, og en skulle nesten ikke tro at en var i Spania når man går på gatene i Torrevieja. Det er ikke uten grunn at byen går under kallenavnet Torvika.

Skal man reise til Spania når man bor i Hedmark, så er fly fra Gardermoen det de aller fleste foretrekker. Det er i mange tilfeller også det enkleste. Velger man å fly fra Rygge lufthavn, så har man muligheten til å reise til steder som Madrid, Malaga, Ibiza, Mallorca, Gran Canaria, Tenerife og Alicante. Det er Ryanair som opererer disse rutene, og den eneste grunnen til at man burde velge å fly med Ryanair fra Rygge er fordi de ofte er ganske rimelige. I flere tilfeller kan man få det for halv pris fra Rygge kontra Gardermoen, selvfølgelig kommer det an på destinasjonen og tidspunktet man bestiller på.

De første kuttene i flyreiser til Spania begynte i 2003, men siden den gang har mulighetene til å reise til Spania økt betraktelig. Det går flere fly nå enn hva det gjorde i 2003, og til flere destinasjoner. I 2003 valgte Star Tour å kutte flyvningene sine til Alicante etter å ha hatt disse flyrutene siden 1970-tallet. Dette er bare et eksempel på at verden er i forandring, og at charterselskapene har fått det langt vanskeligere de seneste årene som en følge av internetts gjennombrudd.

Stadig flere velger å bestille flybilletter på nett selv, og deretter finne hotell og leilighet. Færre velger å benytte tradisjonelle reiseselskaper, og det lider selskaper som Star Tour, Apollo og Ving av. Som en konsekvens av dette har selskapene stadig utvidet reisedestinasjonene, og tilbyr nå også mer eksotiske reisemål enn før.

For Hedmarkinger har ikke mulighetene for å fly til Spania blitt forverret så veldig mye, selv om noen ruter har blitt kuttet. Fra Gardermoen har man fortsatt mange ruter til Spania, og det har blitt mer konkurranse på flyvningene enn før. Flere billigselskaper har meldt seg på i kampen om kronene, og det har kommet oss forbrukere til gode.

Det ser ikke ut til at Spania forsvinner fra nordmenns lepper med det første, og vi skal dermed ikke se bort i fra at det åpnes opp for enda flere flyavganger til Spania fra for eksempel Gardermoen. Nord-Spania er det nok flere og flere som kommer til å få opp øynene for, og det er ikke utenkelig at det kommer noen nye direkteruter dit. San Sebastian er for eksempel en svært vakker by som har mye å friste med, blant annet vakker natur og et rikt utvalg i gode restauranter.

Fra Stopp Mobbingen I Eidskog

Et lite svar på innlegget som Eidskog Arbeiderparti hadde i Glåmdalen torsdag 13. juni:
Vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» var positivt overrasket over den politiske deltagelsen i Paneldebatten i Eidskog Rådhus, den 6. juni. Og vi ser nå at igjen så er Arbeiderpartiet, engasjerte. Og de setter fingeren på hvor mobbingen foregår. Mobbingen foregår over alt, og det er det som gjør utfordringen ekstra stor. Siden mobbingen foregår i hele samfunnet, også i hjemmet, så har vi alle et ansvar fra å gjøre noe. Og det er der vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» ønsker å sette inn fokuset! Vi må få ALLE til å reagere, vi må få ALLE til og gjøre noe, sammen!
Jeg vil si at Eidskog Kommune har begynt… De har tatt oss på alvor, ved å stille aktivt opp på paneldebatten. De fremskyndte faktisk et viktig møte, bare for å kunne delta. Og hvis jeg ikke tar feil, så var nesten hele kommunestyret tilstede i salen!? Og det vitner om velvilje og interesse. Og for meg, så har de da begynt å ta vårt problem på alvor!
I paneldebatten så fikk vi inntrykk av at alt arbeidet kommunen gjør i dette viktige arbeide, men som noen kan hevde ikke virker helt etter planen, det må vi ta tak i!
Gruppelederen i Eidskog Arbeiderparti, Kamilla Thue deltok også i praten, etter at paneldebatten var ferdig, den juni kvelden. Og her er mitt poeng med dette innlegget: Kommunepolitikere som er engasjerte i saker som engasjerer alle i et samfunn, det er bra!
Ikke fordi dette er et politisk prosjekt i Eidskog, men fordi gruppelederen (Kamilla Thue) har et sete i kommunestyre:
Kunne det nå være anledningen for alle partier/representanter i Eidskog Kommune, og stille seg bak et prosjekt som heter Stopp Mobbingen i Eidskog? Jeg tror det ville gagne alle i den politiske ledelsen i Eidskog, nå føre valget, og fronte dette samfunnsproblemet!
Hvis alle kunne være enige om at vi har et problem, så kunne vi sammen legge veien for et viktig arbeid: Nemlig å få redusert mobbingen i Eidskog!
Vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» kommer til og aktivt å jobbe for og redusere mobbingen. Vi har sterke krefter som støtter vårt arbeid. Vi ønsker sammen med kommunen å bevise for barna våre at det nytter…
Så herved er ballen kastet til Kommunestyret i Eidskog: Samarbeid aktiv/fysisk med innbyggerne, og ikke i mot! Det nytter ikke å dra igjen gardinen for et så vanskelig problem som mobbing!
Så få denne saken opp på en høyere dagsorden i kommunestyret! Og ja, Kamilla vi må også få stoppet alle de voksne som mobber, også lærere! Og husk at arbeidsmiljøloven gjelder for alle skolebarna også! En lærer eller voksen som mobber, er en overgriper spør du meg…
Og det fins verktøy for å stoppe foreldre og voksne som mobber, men vi må bare bli enige om at vi skal reagere, å ha nulltoleranse mot mobbing!
“Stopp Mobbingen I Eidskog”
Terje

Fra Stopp Mobbingen I Eidskog

Et lite svar på innlegget som Eidskog Arbeiderparti hadde i Glåmdalen torsdag 13. juni:
Vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» var positivt overrasket over den politiske deltagelsen i Paneldebatten i Eidskog Rådhus, den 6. juni. Og vi ser nå at igjen så er Arbeiderpartiet, engasjerte. Og de setter fingeren på hvor mobbingen foregår. Mobbingen foregår over alt, og det er det som gjør utfordringen ekstra stor. Siden mobbingen foregår i hele samfunnet, også i hjemmet, så har vi alle et ansvar fra å gjøre noe. Og det er der vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» ønsker å sette inn fokuset! Vi må få ALLE til å reagere, vi må få ALLE til og gjøre noe, sammen!
Jeg vil si at Eidskog Kommune har begynt… De har tatt oss på alvor, ved å stille aktivt opp på paneldebatten. De fremskyndte faktisk et viktig møte, bare for å kunne delta. Og hvis jeg ikke tar feil, så var nesten hele kommunestyret tilstede i salen!? Og det vitner om velvilje og interesse. Og for meg, så har de da begynt å ta vårt problem på alvor!
I paneldebatten så fikk vi inntrykk av at alt arbeidet kommunen gjør i dette viktige arbeide, men som noen kan hevde ikke virker helt etter planen, det må vi ta tak i!
Gruppelederen i Eidskog Arbeiderparti, Kamilla Thue deltok også i praten, etter at paneldebatten var ferdig, den juni kvelden. Og her er mitt poeng med dette innlegget: Kommunepolitikere som er engasjerte i saker som engasjerer alle i et samfunn, det er bra!
Ikke fordi dette er et politisk prosjekt i Eidskog, men fordi gruppelederen (Kamilla Thue) har et sete i kommunestyre:
Kunne det nå være anledningen for alle partier/representanter i Eidskog Kommune, og stille seg bak et prosjekt som heter Stopp Mobbingen i Eidskog? Jeg tror det ville gagne alle i den politiske ledelsen i Eidskog, nå føre valget, og fronte dette samfunnsproblemet!
Hvis alle kunne være enige om at vi har et problem, så kunne vi sammen legge veien for et viktig arbeid: Nemlig å få redusert mobbingen i Eidskog!
Vi i «Stopp Mobbingen I Eidskog» kommer til og aktivt å jobbe for og redusere mobbingen. Vi har sterke krefter som støtter vårt arbeid. Vi ønsker sammen med kommunen å bevise for barna våre at det nytter…
Så herved er ballen kastet til Kommunestyret i Eidskog: Samarbeid aktiv/fysisk med innbyggerne, og ikke i mot! Det nytter ikke å dra igjen gardinen for et så vanskelig problem som mobbing!
Så få denne saken opp på en høyere dagsorden i kommunestyret! Og ja, Kamilla vi må også få stoppet alle de voksne som mobber, også lærere! Og husk at arbeidsmiljøloven gjelder for alle skolebarna også! En lærer eller voksen som mobber, er en overgriper spør du meg…
Og det fins verktøy for å stoppe foreldre og voksne som mobber, men vi må bare bli enige om at vi skal reagere, å ha nulltoleranse mot mobbing!
“Stopp Mobbingen I Eidskog”
Terje

OM Å FØLGE MED I TIMEN...

I mai 1885 gjorde Stortinget et historisk og fremdeles gjeldende vedtak: Jamnstillingsvedtaket, eller ”likestillingsvedtaket” for de som ikke forstår nynorsk. Vedtaket innebar en offisiell likestilling mellom Folkespoget som Skole- og officielt Sprog (Landsmaal) og det alminnelige Skrift- og bogsprog (dansk-norsk Rigsmaal), spesielt i skolen. Målformene fikk navnene nynorsk og bokmål i 1929.

Omkring 1905 brukte ca. 25% av skolekretsene nynorsk, mot omtrent 7% i dag. På grunn av likestillings-vedtaket ble begge skriftmåla brukt i offentlig administrasjon, offentlige medier som NRK og i byråkratiet. Det var et krav at man skulle beherske og svare på forespørsler og brev på samme målform som de ble mottatt. Seinere er det også, for de to nordligste fylkene sitt vedkommende, et krav at man også skal kunne beherske samisk. I tillegg har det kommet til noen minoritetsspråk (f.eks. skogfinsk) som har oppnådd nasjonal status, mest for å oppgradere språkenes betydning for kultur, identitet og tilhørighet.

Når Glåmdalen skyver to unge, norske kvinner foran seg som en buffer mot nynorsk, er det dårlig gjort mot jentene. De uttalte seg i forrige uke mot nynorsk, og mente den var en byrde de ikke burde ha. Dessuten anklager de rådgivingstjenesten ved de enkelte skolene for å ha gitt dårlig veiledning.

Det reiser noen spørsmål: Hvorfor skal barn av innvandrere slippe billigere enn etniske norske elever, bare fordi de er utenlandske i utgangspunktet? Jentene i oppslaget er tydeligvis barn av førstegenerasjons innvandrere, har bodd i Norge i 10 år, noe som vel betyr at de begynte i den norske grunnskolen i nesten samme alder som andre, etnisk norske elever. Det betyr videre at de har fått samme opplæring i alle fag og opplæring i foreldrenes morsmål. Når man så kommer til diskusjonstemaet nynorsk, har de nøyaktig de samme forutsetningene som alle andre elever til å kunne mestre dette.

Når man, jeg hadde nær sagt som vanlig, prøver å vri seg unna lovlige vedtak som angår nynorsk, går det klart fram at det ikke er fellesskapet av elever som er i søkelyset. Det er deres egen egoisme, som byr på sjølmedlidenhet og ynking over noe man helst vil unngå. At de får med seg personer i skolesystemet er ikke uvanlig, men det er uetisk og faglig uansvarlig i forhold til opplæringslov og faglig innhold i norskfaget. Dersom jentene er så gode i andre fag som de påstår, ville ikke nynorsk være noe problem, de ville selvsagt hevdet seg der også, men ville muligens kunne oppfatte undervisning-en som ”unyttig” for deres formål.

Når Glåmdalen på lederplass applauderer denne dårlige fagholdningen ved overskriften ”La de unge slippe nynorsk”, vitner det om en grenseløs mangel på kunnskap og en høy grad av bevisstløs historie- og kulturinnsikt.

Glåmdalen spør: ”Hvorfor i all verden skal disse jentene, og andre ungdommer for den saks skyld, belemres (min uth.) med faget nynorsk på skolen?” Lederskribenten ser ut til å ha et høyst problematisk forhold til nynorsk, og dette er ikke en mening, men dårlig belagt synsing som avdekker enda en gang at kunnskapsnivået i vår region ikke er spesielt oppsiktsvekkende høyt. Så kommer en miks av såkalt saklige argumenter, der man:

•slutter seg til vedtatt innvandringspolitisk språkpolitikkDenne politikken går ut på å gi alle innvandrere 600 timer språkopplæring, men den gjelder selvsagt ikke for elever i ordinær grunnskole.

•er enig at politikerne mener det er viktig med språkopplæring for at våre nye landsmenn skal bli best mulig integrert i det norske samfunn

Begge punktene gjelder voksne innvandrere, altså foreldregenerasjonen, det gjelder ikke barn av innvandrere, i alle fall ikke de som har vært i landet så lenge at de har kunnet følge vanlig grunnskole-undervisning. Begge argumentene over er derfor totalt irrelevante i denne diskusjonen og et forsøk på skyve både foreldregenerasjonen og barn av første generasjons innvandrere foran seg til støtte for et svært pinlig forsøk på å ramme nynorsk som fag.

Videre: ”[ …] hvorfor i all verden skal vi gjøre løpet så vanskelig som mulig for dem ved å tvinge dem til å lære to språk? Et retorisk spørsmål, der svaret legges i munnen på den vietnamesiske eleven:”Alt ville vært bedre hvis jeg kunne konsentrere meg om bare bokmål i norsktimene.” Konklusjon: Alt ville vært bedre dersom jeg og bare jeg kunne bestemme hva som gagner meg! Tenk på stakkars meg! Det er synd på meg! Det er vel ikke vanskelig å høre det traumatiserte bokmålsgaulet fra lederskribenten i bakgrunnen, heller.

*Videre kommer det *dalende en setning som må være inspirert av en eller annen fest på lokalet: ”[…] ett norsk språk holder i massevis.” Dette utsagnet kunne vært tema for stor underholdning i klasserommet, men jeg lar den passere, fordi den viser et så enormt lavmål av språklig innsikt at det nærmest føles under ens verdighet å ta den på alvor.

Så følger enda et intelligent og ”framtidsrettet” argument: ”Vi bor i et lite land og det er få av oss. Vi blir stadig mer internasjonale, og andelen av mennesker som kommer hit fra andre land er økende.” Derfor skal vi vel gjøre som Mogens Glistrup (tidligere leder av den danske versjonen av Fremskrittspariet) sa en gang: – Dersom russerne angriper oss, sender vi bare èn melding: ”Vi overgir oss!” Hvorfor ha norsk overhode, kan vi ikke bare overgi oss til engelsk, eller kinesisk språkvelde og begrave morsmålet vårt, både nynorsk og bokmål? Da blir det vel ingenting igjen å diskutere, forstår jeg lederskribenten rett.

Kronargumentet eller statementet, for å holde oss til nyspråkforslaget over, blir dermed, fra Glåmdalens side: ”Vi mener at nynorsk bør bli et valgfritt fag i skolen. Så kan heller de ressurser som brukes til å lære de unge nynorsk, over føres til matematikk, engelsk eller andre viktige fag (min. uth.)

Utsagnet er ikke bare tåpelig, det er direkte teit og en fornærmelse mot alle som underviser i norsk. Plutselig er hele norskfaget redusert til lite viktig. Det er realfag, andre språkfag, eller andre viktige fag??? som er viktige (der ”vi stadig blir mer ”internasjonale”, hallo!). Påstanden er direkte provokativ, den er en hån mot fagpersoneell som daglig bruker sine faglige ferdigheter i en, ser det ut til, stadig mer fåfeng kamp mot dumhet og egoistiske holdninger.

*Det er trist *dersom lederskribentens meninger skal få rotfeste blant skolens elever, og ikke minst foreldre, venner OG lærere som ikke mestrer faget nynorsk. Det siste finnes det dessverre alt for mange eksempler på. Det eneste forsonende ved hele innlegget er at universitetsutdannet pedagogisk personell slipper å rette innleveringer på ”nynorsk”, der hvert fjerde ord er skrevet feil eller der de språklige betydningene går tapt fordi manglende holdninger til faget støttes av språklige noksagter, som ikke engang når opp til ignorantstatus.

De to ”stakkars” innvandrerjentene” må dessverre innfinne seg med å ta eksamen i nynorsk, som alle andre. Stortinget har ikke lagt opp til noen lovendring, meg bekjent.

Terje Tønnessen Lektor/høgskolelektor i norsk

OM Å FØLGE MED I TIMEN...

I mai 1885 gjorde Stortinget et historisk og fremdeles gjeldende vedtak: Jamnstillingsvedtaket, eller ”likestillingsvedtaket” for de som ikke forstår nynorsk. Vedtaket innebar en offisiell likestilling mellom Folkespoget som Skole- og officielt Sprog (Landsmaal) og det alminnelige Skrift- og bogsprog (dansk-norsk Rigsmaal), spesielt i skolen. Målformene fikk navnene nynorsk og bokmål i 1929.

Omkring 1905 brukte ca. 25% av skolekretsene nynorsk, mot omtrent 7% i dag. På grunn av likestillings-vedtaket ble begge skriftmåla brukt i offentlig administrasjon, offentlige medier som NRK og i byråkratiet. Det var et krav at man skulle beherske og svare på forespørsler og brev på samme målform som de ble mottatt. Seinere er det også, for de to nordligste fylkene sitt vedkommende, et krav at man også skal kunne beherske samisk. I tillegg har det kommet til noen minoritetsspråk (f.eks. skogfinsk) som har oppnådd nasjonal status, mest for å oppgradere språkenes betydning for kultur, identitet og tilhørighet.

Når Glåmdalen skyver to unge, norske kvinner foran seg som en buffer mot nynorsk, er det dårlig gjort mot jentene. De uttalte seg i forrige uke mot nynorsk, og mente den var en byrde de ikke burde ha. Dessuten anklager de rådgivingstjenesten ved de enkelte skolene for å ha gitt dårlig veiledning.

Det reiser noen spørsmål: Hvorfor skal barn av innvandrere slippe billigere enn etniske norske elever, bare fordi de er utenlandske i utgangspunktet? Jentene i oppslaget er tydeligvis barn av førstegenerasjons innvandrere, har bodd i Norge i 10 år, noe som vel betyr at de begynte i den norske grunnskolen i nesten samme alder som andre, etnisk norske elever. Det betyr videre at de har fått samme opplæring i alle fag og opplæring i foreldrenes morsmål. Når man så kommer til diskusjonstemaet nynorsk, har de nøyaktig de samme forutsetningene som alle andre elever til å kunne mestre dette.

Når man, jeg hadde nær sagt som vanlig, prøver å vri seg unna lovlige vedtak som angår nynorsk, går det klart fram at det ikke er fellesskapet av elever som er i søkelyset. Det er deres egen egoisme, som byr på sjølmedlidenhet og ynking over noe man helst vil unngå. At de får med seg personer i skolesystemet er ikke uvanlig, men det er uetisk og faglig uansvarlig i forhold til opplæringslov og faglig innhold i norskfaget. Dersom jentene er så gode i andre fag som de påstår, ville ikke nynorsk være noe problem, de ville selvsagt hevdet seg der også, men ville muligens kunne oppfatte undervisning-en som ”unyttig” for deres formål.

Når Glåmdalen på lederplass applauderer denne dårlige fagholdningen ved overskriften ”La de unge slippe nynorsk”, vitner det om en grenseløs mangel på kunnskap og en høy grad av bevisstløs historie- og kulturinnsikt.

Glåmdalen spør: ”Hvorfor i all verden skal disse jentene, og andre ungdommer for den saks skyld, belemres (min uth.) med faget nynorsk på skolen?” Lederskribenten ser ut til å ha et høyst problematisk forhold til nynorsk, og dette er ikke en mening, men dårlig belagt synsing som avdekker enda en gang at kunnskapsnivået i vår region ikke er spesielt oppsiktsvekkende høyt. Så kommer en miks av såkalt saklige argumenter, der man:

•slutter seg til vedtatt innvandringspolitisk språkpolitikkDenne politikken går ut på å gi alle innvandrere 600 timer språkopplæring, men den gjelder selvsagt ikke for elever i ordinær grunnskole.

•er enig at politikerne mener det er viktig med språkopplæring for at våre nye landsmenn skal bli best mulig integrert i det norske samfunn

Begge punktene gjelder voksne innvandrere, altså foreldregenerasjonen, det gjelder ikke barn av innvandrere, i alle fall ikke de som har vært i landet så lenge at de har kunnet følge vanlig grunnskole-undervisning. Begge argumentene over er derfor totalt irrelevante i denne diskusjonen og et forsøk på skyve både foreldregenerasjonen og barn av første generasjons innvandrere foran seg til støtte for et svært pinlig forsøk på å ramme nynorsk som fag.

Videre: ”[ …] hvorfor i all verden skal vi gjøre løpet så vanskelig som mulig for dem ved å tvinge dem til å lære to språk? Et retorisk spørsmål, der svaret legges i munnen på den vietnamesiske eleven:”Alt ville vært bedre hvis jeg kunne konsentrere meg om bare bokmål i norsktimene.” Konklusjon: Alt ville vært bedre dersom jeg og bare jeg kunne bestemme hva som gagner meg! Tenk på stakkars meg! Det er synd på meg! Det er vel ikke vanskelig å høre det traumatiserte bokmålsgaulet fra lederskribenten i bakgrunnen, heller.

*Videre kommer det *dalende en setning som må være inspirert av en eller annen fest på lokalet: ”[…] ett norsk språk holder i massevis.” Dette utsagnet kunne vært tema for stor underholdning i klasserommet, men jeg lar den passere, fordi den viser et så enormt lavmål av språklig innsikt at det nærmest føles under ens verdighet å ta den på alvor.

Så følger enda et intelligent og ”framtidsrettet” argument: ”Vi bor i et lite land og det er få av oss. Vi blir stadig mer internasjonale, og andelen av mennesker som kommer hit fra andre land er økende.” Derfor skal vi vel gjøre som Mogens Glistrup (tidligere leder av den danske versjonen av Fremskrittspariet) sa en gang: – Dersom russerne angriper oss, sender vi bare èn melding: ”Vi overgir oss!” Hvorfor ha norsk overhode, kan vi ikke bare overgi oss til engelsk, eller kinesisk språkvelde og begrave morsmålet vårt, både nynorsk og bokmål? Da blir det vel ingenting igjen å diskutere, forstår jeg lederskribenten rett.

Kronargumentet eller statementet, for å holde oss til nyspråkforslaget over, blir dermed, fra Glåmdalens side: ”Vi mener at nynorsk bør bli et valgfritt fag i skolen. Så kan heller de ressurser som brukes til å lære de unge nynorsk, over føres til matematikk, engelsk eller andre viktige fag (min. uth.)

Utsagnet er ikke bare tåpelig, det er direkte teit og en fornærmelse mot alle som underviser i norsk. Plutselig er hele norskfaget redusert til lite viktig. Det er realfag, andre språkfag, eller andre viktige fag??? som er viktige (der ”vi stadig blir mer ”internasjonale”, hallo!). Påstanden er direkte provokativ, den er en hån mot fagpersoneell som daglig bruker sine faglige ferdigheter i en, ser det ut til, stadig mer fåfeng kamp mot dumhet og egoistiske holdninger.

*Det er trist *dersom lederskribentens meninger skal få rotfeste blant skolens elever, og ikke minst foreldre, venner OG lærere som ikke mestrer faget nynorsk. Det siste finnes det dessverre alt for mange eksempler på. Det eneste forsonende ved hele innlegget er at universitetsutdannet pedagogisk personell slipper å rette innleveringer på ”nynorsk”, der hvert fjerde ord er skrevet feil eller der de språklige betydningene går tapt fordi manglende holdninger til faget støttes av språklige noksagter, som ikke engang når opp til ignorantstatus.

De to ”stakkars” innvandrerjentene” må dessverre innfinne seg med å ta eksamen i nynorsk, som alle andre. Stortinget har ikke lagt opp til noen lovendring, meg bekjent.

Terje Tønnessen Lektor/høgskolelektor i norsk

Om å ta vare på mennesker i krise.

Jeg trur de fleste i Glåmdalsregionene stort sett har et bra liv. Vi blir som regel latt i fred med vårt, og vi har hatt hellet med oss når vi av ulike årsaker havna på denne pletten av jorda.
Stort sett får vi si hva vi vil og uttale oss om alt mulig.
Men så er det noen få(?) som av ulike grunner har havna utenfor denne selvfølgelige tryggheten. For det meste kvinner med og uten barn som havner i klemme, oftest fra ektemenn eller samboer som ikke kjenner eller har evne til å se andres situasjon med forståelse, eller det som kalles empati.
Årsakene er sikkert mange og det er ikke min hensikt å dvele med dem her. Bortsett fra at disse opplever sikkert situasjonen som en midlertidig eller varig krise. Det lille jeg kjenner til dette sier meg at ord skjelde dekker redselen mange av disse føler.
Her i området blir den lovpålagte beskyttelsen for disse menneskene ivaretatt fra flere kommuner…..er det 5 eller 6 kommuner?
Og av det jeg har forstått blir det bevilget penger i forhold til hvor mange beboere den aktuelle kommunen har på dette senteret – til driften. Er det ingen beboere fra den aktuelle kommunen – blir ingen penger; no cure no pay! Kanskje ligger disse bevilgningene nederst på prioriteringslista? Eller tar jeg feil?
Dette senteret ligger idag i Konsvinger, og kan vel for såvidt ligge hvor som helst. Senteret er i et hus fra ca 1955 og et hus med relativt liten verdi, med mye av den tids komfort og sikkert preget av alder og lengre tids slitasje.
For en tid siden ble manglene ved krisesenteret tatt opp i denne avisa, og svaret fra Kongsvinger kommune var at huset med fordel kan repareres og oppjusteres – for det ble det billigst!
Og jeg husker folks kampen om “kommunehuset” som er omtrent like gammelt og ikke lengre var tidsmessig akseptabelt. Riving og nybygg var eneste farbare veg når det gjaldt kommunens egen arbeidsplass.
Det blir av og til – men ikke så ofte påtalt hvordan kvinner blir behandlet i fler muslimske land. Da stiller jeg meg selv spørsmålet; – er vi så fordømra mye bedre?

SAMMENSTSTUVING AV ELDRE I KONGSVINGER??

Eldrepolitikken representerer velferdsstatens yttergrense! Jeg tror vi trygt kan si at det er ikke noe samfunnsområde gapet mellom det som er lovet og det som er holdt er større. Rikspolitikerne strør om seg med gode hensikter. Lokalpolitikerne og de ansatte som skal gjøre jobben og de eldre omsorgs –og pleietrengende blir for ofte sittende med svarteper. Rikspolitikerne har monopol på gode hensikter. Kommunene tvinges til å følge opp løftene, men mangler kontroll med ressursene. Pleie og omsorg er for ofte salderingspost. De ansatte er til tider umyndiggjort. Hvilken lov skal jeg bryte? Mange sliter med samvittighetsproblemer. Dette gjelder også i Kongsvinger.
Som leder i Kontrollutvalget i Kongsvinger satte jeg saken om overbelegg på sakslista på møtet 6.september 2011.Lederne på våre to sykehjem; Langelandshjemmet og Roverud sykehjem har skrevet en side hver om problemet. Jeg ønsket å se dette med egne øyner,så i dag ,26.august, besøkte jeg begge hjemmene og fikk se 4-5 overbelagte rom. Det var enkeltrom på ca.14 m2, bygget for en og nå provisorisk innredet til to. Med rullestol og gåstol og en vilt fremmed på rommet blir det en uakseptabel tilstand uten privatliv. Slik vil ikke jeg bo, eller ha det for noen av mine. På det ene sykehjemmet var det pr i dag 12 stykker som delte rom, mens det på det andre i gjennomsnitt i år hadde vært 8 . Jeg snakket med en pasient som hadde hatt enerom. Plutselig måtte han dele rommet sitt med en sengeliggende pasient. Privatlivet og trivselen var borte. Vedkommende bare sov på rommet og ellers gikk ut. Enkelte netter må en pasient ligge på stua for å få sove.
Private eiendeler må ryddes bort fordi en annen skal på plass i sengen sin. Det fysiske innemiljøet blir dårlig og det går ut over den mentale helse. Å dele rom er meget belastende for noen. Personer med demens sliter spesielt fordi de ikke forstår hvorfor andre sover i deres rom. De roter mye i hverandres saker ettersom de ikke forstår hvorfor disse tingene er der.
I tillegg er det krevende for personalet og til tider i konflikt med arbeidsmiljøloven. Den aller tyngste delen er all tid som går med til å snakke med beboere og pårørende , som med rette er opprørte. Selv om man med pasienter med særlig stort ressursbehov får godkjenning på å sette inn ekstra personell , kommer det i regnskapet som merforbruk(Budsjettoverskridelse) som oppfattes negativt for avdelingen.
Vet du hva?;På Holt finnes 4-5 ledige rom og på Skyrud 5-6 ledige rom ???
Posisjon (AP, H,SP og V) bør ikke skryte for mye av bedre økonomi eller god økonomistyring når den er oppnås ved å stuve to eldre syke sammen på enkeltrom. Etter min oppfatning er en verdig behandling verdt det å komme litt senere ut av Robek.
Kongsvinger FrP har ved flere anledninger foreslått ekstrabevilgning til Helse og Omsorg, men ikke fått gjennomslag. I siste kommunestyret i juni 2011 fremsatte jeg for FrP følgende forslag; »Rådmann bes utrede hvilke forsterkninger Helse og Omsorg trenger for tilfredstillende drift og sikkerhet og foreslå finansiering til neste møte».
Rådmann og ordfører hevdet at drift og sikkerhet var så god at man kunne gå mot forslaget og dermed ble det stemt ned. I dag har jeg selv sett uverdig tjeneste med utilfredstillende drift og sikkerhet. Her må gjøres mer før vi prioriterer Golf og Rådhus. Undertegnede er vant til å jobbe i motbakke for å oppnå resultater,og det er jeg villig til å gjøre for å bedre de eldres kår på hjemmene.Gi oss din stemme så skal vi stå på!
Geir Tjugum 3.kandidat Kongsvinger FrP

SAMMENSTSTUVING AV ELDRE I KONGSVINGER??

Eldrepolitikken representerer velferdsstatens yttergrense! Jeg tror vi trygt kan si at det er ikke noe samfunnsområde gapet mellom det som er lovet og det som er holdt er større. Rikspolitikerne strør om seg med gode hensikter. Lokalpolitikerne og de ansatte som skal gjøre jobben og de eldre omsorgs –og pleietrengende blir for ofte sittende med svarteper. Rikspolitikerne har monopol på gode hensikter. Kommunene tvinges til å følge opp løftene, men mangler kontroll med ressursene. Pleie og omsorg er for ofte salderingspost. De ansatte er til tider umyndiggjort. Hvilken lov skal jeg bryte? Mange sliter med samvittighetsproblemer. Dette gjelder også i Kongsvinger.
Som leder i Kontrollutvalget i Kongsvinger satte jeg saken om overbelegg på sakslista på møtet 6.september 2011.Lederne på våre to sykehjem; Langelandshjemmet og Roverud sykehjem har skrevet en side hver om problemet. Jeg ønsket å se dette med egne øyner,så i dag ,26.august, besøkte jeg begge hjemmene og fikk se 4-5 overbelagte rom. Det var enkeltrom på ca.14 m2, bygget for en og nå provisorisk innredet til to. Med rullestol og gåstol og en vilt fremmed på rommet blir det en uakseptabel tilstand uten privatliv. Slik vil ikke jeg bo, eller ha det for noen av mine. På det ene sykehjemmet var det pr i dag 12 stykker som delte rom, mens det på det andre i gjennomsnitt i år hadde vært 8 . Jeg snakket med en pasient som hadde hatt enerom. Plutselig måtte han dele rommet sitt med en sengeliggende pasient. Privatlivet og trivselen var borte. Vedkommende bare sov på rommet og ellers gikk ut. Enkelte netter må en pasient ligge på stua for å få sove.
Private eiendeler må ryddes bort fordi en annen skal på plass i sengen sin. Det fysiske innemiljøet blir dårlig og det går ut over den mentale helse. Å dele rom er meget belastende for noen. Personer med demens sliter spesielt fordi de ikke forstår hvorfor andre sover i deres rom. De roter mye i hverandres saker ettersom de ikke forstår hvorfor disse tingene er der.
I tillegg er det krevende for personalet og til tider i konflikt med arbeidsmiljøloven. Den aller tyngste delen er all tid som går med til å snakke med beboere og pårørende , som med rette er opprørte. Selv om man med pasienter med særlig stort ressursbehov får godkjenning på å sette inn ekstra personell , kommer det i regnskapet som merforbruk(Budsjettoverskridelse) som oppfattes negativt for avdelingen.
Vet du hva?;På Holt finnes 4-5 ledige rom og på Skyrud 5-6 ledige rom ???
Posisjon (AP, H,SP og V) bør ikke skryte for mye av bedre økonomi eller god økonomistyring når den er oppnås ved å stuve to eldre syke sammen på enkeltrom. Etter min oppfatning er en verdig behandling verdt det å komme litt senere ut av Robek.
Kongsvinger FrP har ved flere anledninger foreslått ekstrabevilgning til Helse og Omsorg, men ikke fått gjennomslag. I siste kommunestyret i juni 2011 fremsatte jeg for FrP følgende forslag; »Rådmann bes utrede hvilke forsterkninger Helse og Omsorg trenger for tilfredstillende drift og sikkerhet og foreslå finansiering til neste møte».
Rådmann og ordfører hevdet at drift og sikkerhet var så god at man kunne gå mot forslaget og dermed ble det stemt ned. I dag har jeg selv sett uverdig tjeneste med utilfredstillende drift og sikkerhet. Her må gjøres mer før vi prioriterer Golf og Rådhus. Undertegnede er vant til å jobbe i motbakke for å oppnå resultater,og det er jeg villig til å gjøre for å bedre de eldres kår på hjemmene.Gi oss din stemme så skal vi stå på!
Geir Tjugum 3.kandidat Kongsvinger FrP