Viser arkivet for stikkord kaffe

Åpne dører på Solbakken

Kjære alle sambygdinger!
Jeg er en innvandrer fra Snertingdal som nå bor på Skarnes på mitt fjerde år. Jeg kom hit høsten 2009 for å ta et år på folkehøgskole og finne litt ut av livet mitt. Er man fra bygda så trenger man litt tid på seg, så det ble to år som elev, og nå har jeg akkurat starta på mitt andre år som ”inventar” på Solbakken.
Jeg kom altså hit til den fantastiske plassen, og jeg var spent, men jeg ble mottatt med særdeles åpne armer. I situasjoner en bygdegutt ellers ville blitt veldig reservert, klarte han å åpne seg og bli en stødigere mann. Takket være åpne dører og stor takhøyde! Derav skjønner jeg ikke hva som menes med ”en eiendom som til nå har vært isolert fra Odalens befolkning og tilrettelagt noen få.”
Etter at jeg kom hit, har noe av jobben vi har gjort i ulike teaterproduksjoner vært å invitere folk til å se det vi driver med. Dette er utdypet og forklart av Rune Sødal i et annet innlegg. F eks høsten for to år siden da jeg var med og underholdt i forkant av et kommunestyremøte, der jeg ga en muntlig uformell invitasjon til kommunestyret om å komme og besøke oss og bivåne en dag eller en kveld her oppe. Vi har ved flere anledninger underholdt i forskjellige selskaper og tilstelninger i og rundt Skarnes. Også disse etterfulgt av åpne invitasjoner. Er det å være isolert? Er det å delta på så mye kultur som mulig lokalt, er det å være isolert? Vi kjører kursvirksomhet som åpner for deltakelse i forskjellige aktiviteter, er dette isolering av eiendommen og gruppa med folk som bor her? Jeg tror ikke en eneste av de som faktisk har kommet hit på besøk har følt seg dårlig mottatt. Her kan jeg også vise til Gudbrand Ødegårds innlegg i dagens papirutgave av Glomdalen. Ingen primadonnanykker her, og det er noe av det jeg er stolt av å være en del av. Ordentlige mennesker som gjør en ordentlig jobb og som bare vil alles beste.
Skolen slik den er i dag er egentlig ikke så gammel. Og det har ikke vært så positiv retning på verken økonomi, elevtall eller omdømme som det er nå på veldig lenge. Men ja, det trengs store tiltak for å få bygninger opp til dagens standard. Jeg går ofte selv og drømmer om å bruke et nærmest ubegrenset beløp på skolen, men da om jeg vinner det i lotto. Hverdagen er litt mer sammensatt enn som så, jeg kan av og til irritere meg over at ting ikke er i orden her, men det kan da ikke stå for skolens regning, dessverre. Stiftelsen har da aldri hatt mulighet til å gjøre de store grepene, og man må finne seg i å skynde seg langsomt. Elevene her går ikke rundt og klager, og man gjør det man kan ut i fra de midler som finnes. Dette er godt nok, og noen andre som har mer greie på det enn meg kan snakke om det, jeg ville bare nevne det fordi det ikke handler om en fin fasade eller et multifunksjonabelt tun, det dreier seg som sagt i forrige avsnitt om at det kommer ordentlige mennesker hit som vil gjøre en ordentlig jobb og få en fart på egen utvikling. Dette vet stiftelsen Solbakken folkehøgskole best hvordan man kan få til. Det håper jeg alle er villig til å forstå, og gi det en fair sjanse.
Er man fra bygda, er det litt skummelt med nye ting, det vet jeg! Det er et spesielt miljø her som Barhaughøgda påpeker, men jeg er nysgjerrig på hva han mener med det, og kan ikke helt skjønne at han heller vet hva han mener, han har ikke deltatt i det eller sett noe av det. Derfor synes jeg det er utrolig dårlig gjort å legge det fram som om vi er en lukket anstalt. Det medfører ikke riktighet! Så igjen kan jeg slenge ut en invitasjon til alle sammen, og vi biter ikke, kom og besøk oss, vi har kaffe på kanna!
Til alle sammen; Odalen ga seg selv og alle oss Solbakken. Nå er vi snille og deler av våre liv her, og dere er alle velkommen til å dele noen fine stunder sammen med oss, som f eks i forestillinger vi har her på skolen og Glåmdalsrevyen, og jeg vil anta vandreteatret på Skarnes til våren.
Jeg vil til slutt si at dette ikke er skrevet på bakgrunn av et rop om hjelp fra ledelsen ved skolen her, men med bakgrunn i mine egne refleksjoner og et eget rop om forståelse i kommunen, da det egentlig er de som holder denne saken så inderlig varm!
Med vennlig hilsen
Hans Erik Sveum
Elev 2009 – 2011
Nåværende miljøarbeider