Viser arkivet for stikkord livskvalitet

En vindmøllepark for fremtiden!

Hvorfor kan vi ikke bygge disse vindmøllene en gang for alle? Skeptikerne får disse vindmøllene til å fremstilles som at “de skader både liv og helse”! Dette mener jeg bare et tull!

Vi trenger vindmøller for å forsikre at vi har en ren og fornybar energikilde for fremtiden. Denne saken burde involvere ungdom i større grad, for det er vi som sitter igjen med konsekvensene av våre foreldre valg og livsstil. Kongsvinger som alle andre må kunne ofre noe for å nå dette målet.

Skrev tidligere ett leserinnlegg her der jeg ønsket at man skulle bygge boligkvartalene i sentrum. Poenget mitt med det leserinnlegget var at byen skriker etter arbeidsplasser og utvikling, men da vi får tilbudet om utvikling og arbeidsplasser så takker vi nei! Dette her er andre gang på kort tid vi takker nei til slike ting……så jeg spør….hva skal vi gjøre for at byen skal kunne utvikle seg?

Disse vindmøllene plasseres midt i skogen…mange hundre meter fra mennesker! Det vill verken skade liv og helse! Det vill faktisk bedre liv og helsekvalitet i befolkningen i form av reduserte utslipp av klimagasser. Men det ser ut som mange innbyggere er i mot et godt miljø. Som sagt, det er vi ungdom som må ta konsekvensene av dette. Det kalles bærekraftig utvikling og energi for fremtiden!

Jeg vil heller ha en vindmølle i hagen, enn 10 kullkraftverk på plenen! :)

Er vi ikke alle likeverdige i Sør-Odal?

En grend eller et grendesamfunn er en samling med gårder, hus, eller hytter. Grend betegner en gruppe av gårder som ligger mer eller mindre samlet og er skilt fra andre grupper med utmark, skog eller liknende. Grenden er en mindre enhet enn en bygd, som således kan inneholde en eller flere grender.

I mange grender var det i en tid skikk å bygge såkalte grendehus, et forsamlingslokale der grendens innbyggere kunne samles. Fra gammelt av kjenner man også til såkalte grendeskoler, små skoler som i dag enten er nedlagt eller vurderes lagt ned til fordel for en samfunnsutvikling som favoriserer store skoler.

Den klassiske grenden består likevel av færre, eller til og med ganske få hus, som oftest bygd med en viss geografisk nærhet til hverandre. Dette gjør at grender og heller ikke bygder sjelden er utviklet til tettsteder i følge den offisielle definisjonen av begrepet.

En bygd, også kalt landsbygd, bygdesamfunn og bondebygd, er et bebygget område med en viss geografisk sammenheng, der ofte bondegårdsbebyggelse har vært selve grunnlaget for samfunnet. Ordet bygd refererer til en plass som er bebygget med flere bygninger som står samlet.

Bygd brukes særlig om den tettest bebygde, sentrale del av et landområde med gårder som utgjør en naturlig helhet og som er omgitt av ubygder, til forskjell fra utkant med mer spredt bebyggelse. Begrepet er også brukt om landkommuner som administrativ enhet. Bygdene har tradisjonelt bestått av gårdsbruk og spredt bebyggelse i et kulturlandskap som har vært preget av innmark, utmark, jordbruk, husdyrhold, fangst og fiske.

Bygder er gjerne større og mer løslig sammensatte enheter enn grender, fordi man også regner med områder uten bebyggelse i bygdene. Ei bygd kan således bestå av et eller flere mindre grendesamfunn. Ofte er det største grendesamfunnet i ei bygd synonymt med et tettstedlignende bygdesentrum, om enn ikke alltid, men det finnes også eksempler på at ei bygd har flere grender som har utviklet seg til tettsteder, ja til og med til byer. Ofte var det en liten kirke eller et bedehus, senere også et grendehus eller en bygdeskole, som la grunnlaget for bygdesentrumet – stedet der bygdas befolkning samlet seg.

Historien forteller oss at det har i alle tider også vært en viss motsetning, og tildels også konflikt, mellom kulturen i grenda og i bygda. Tradisjonelt har livet og mennesket i grenda blitt betraktet som fattigslig, men enkelt og naturlig, mens det i bygda har blitt ansett som travelt, sivilisert og moderne. Rikdom, kunnskap og makt har dessuten vanligvis vært samlet i bygdene. Det har også vært flere perioder da det arbeidssomme, men moralsk «ufordervede» og «lykkelige» livet på landet har vært et ideal.

Slik kan altså tekst gjengis fra forskjellige oppslagsverk for å passe inn i den virkeligheten mange oppfatter at Sør-Odal er i dag, men store motsetninger mellom bygd og grend. Er det virkelig slik mange “urinvånere” oppfatter, bor man i ei grend i Sør-Odal er man mindreverdig i forhold til de som bor i bygda Skarnes. Jeg hverken tror eller håper at det er slik, og 2011 MÅ for all tid stå i historiebøkene som året hvor Sør-Odal snudde. 2011 var det året hvor man sådde spiren om kvalitet og likeverd, ikke bare i skolen, men hos alle i hele kommunen. Og 2011 var starten på en fellesdugnad uten sidestykke hvor innbyggerne satt i førersetet og utviklet bygd og grend i samspill til alles beste. 2011 var året hvor livskvalitet i Sør-Odal ble punkt nr. 1 på dagsorden. Selv om historien kanskje vil fortelle oss om en vanskelig start med mange negative fortegn.

Per Christian Venstad Bjerlin