Viser arkivet for stikkord norske

Den norske modellen!

Den norske modellen er årtusenets største svindel. Den norske modellen har gjort Norge til ett av verdens beste land å bo, hvis en tilhører den rike middelklassen og eller rikere. Hvis en derimot tilhører den fattigere delen av befolkningen og eller (p)syke og gamle har den norske modellen har gjort Norge til ett helvete å bo i. Å opprette NAV er det verste som har skjedd Norge. Å legge livet til syke og gamle i Norge i hendene på byråkrater hvis eneste formål med livet er å spare penger for det offentlige. Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen stjeler fra de fattigste og gir til de rikeste. På papiret ser det sikkert fint ut med skattelette. For fru Olsen på en vilkårlig sykehjemsplass i Oslo er dette et spark i ansiktet. Fru Olsen er en klok eldre dame. Hun skjønner at velferdsstaten kun gjelder for folk i arbeid. Hun skjønner også at hun ikke er ønsket. Hun vet at når personalet lukker opp vinduet midtvinters er det ikke for lufting. Det er for at fru Olsen skal få lungebetennelse og dø fortere. Om fru Olsen lukker vinduet blir hun belønnet med en tablett mindre til kvelds og helst en viktig en så hun skjønner at hun har gjort noe galt som hun blir straffet for. Så dagen etter får hun den virkelige straffen, den ypperste fornedrelsen. Et iscenesatt mareritt. Midt i besøkstiden blir hun av to pleiere dratt naken gjennom matsalen. Slik at hun skal forstå at hun ikke lenger har noen verdi. Fru Olsen har blitt en utgiftspost, en vorte på norges finger. Pleierne kan ikke drepe henne men de gjør den siste tiden hennes så marerittlignende at hun ikke varer lenge. Slike saker skjer hver eneste dag på norske aldershjem. Mange tusen herr og fru Olsen får hver dag lære at de ikke lenger har noen verdi.

Så når Jens Stoltenberg nå under valgkampen kommer for å besøke ditt aldershjem skal du ikke ta ham i hånden!

Nei!

Du dra til ham med all den kraft din kropp besitter. Eller ta tak i slipset hans og la haken hans få kjenne litt treverk.

Det er faktisk han alene som er skyld i hvordan du har det, så la ham få merke din vrede.

Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?