Viser arkivet for stikkord politikk

Byutviklingen i Kongsvinger

Byen vår har stått i mange årtier med en svakt økende befolkning. Vi har ventet på at denne “Oslo-effekten” skal slå inn over byen våres for å frelse den, slik at utviklingen i byen kan øke. I 3. kvartal i 2013 økte befolkningen i Kongsvinger med 68 personer totalt. Dette er bra, men fremdeles ikke bra nok. I noen kvartaler går befolkningen heller ned enn opp, så dette tallet kan være litt misvisende.

Deler av ny motorvei mellom Kongsvinger-Kløfta er nå åpnet, og mer motorvei er på vei. Så når kommer denne “Oslo-effekten”? Jeg tror problemet med at den ikke har kommet før ligger i politikken og i investeringsplanenen i byen. Oslo skriker etter boliger, og her, 1 time utenfor Oslo sitter vi med det motsatte problemet. Boligprisene i Oslo er skyhøye…..så da lurer jeg på hvorfor folk ikke heller flytter til Kongsvinger? Jo, fordi det rett og slett ikke er ett godt nok boligmarked. Det er rett og slett for lite å velge i, fordi det er svært få aktører som tørr å investere i byen.

La oss se for eksempel på Kristiansand som by for eksempel. Det er en kjent by i norsk sammenheng da det gjelder boligmarkedet, fordi i den byen bygges det mange flere leiligheter enn det er behov for. Boligprisene holdes dermed lave, og folk flytter til byen. Kristiansand klarer dette fint, enda de ikke har en by som Oslo å rive innbyggere fra. Hvis de kan klare det, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan. Nå som deler av den nye motorveien inn i byen vår er ferdig, så er det klart for industriutvikling langs denne veien, men også boligutbygging inne byen. Kongsvinger-slomarka er ferdig neste høst. Sett i gang!

Vi kan ikke sitte å vente på at “Oslo-effekten” skal komme. Boligpolitikken bør gjøres om nå, og investeringsprosjekter som planlegges i byen bør godkjennes hyppigere. Staten kommer neppe til å igangsette store boligbyggingen i Kongsvinger for å avlaste Oslo. Vi kan ikke vente på denne effekten, eller tro at vi får den, uten at vi selv jobber for å få den, for det er faktisk byen vår som må ta initiativet til å utvikle den.

Alle elever er enere i vår fellesskole

Arbeiderpartiet har som målsetting at norsk skole skal være i verdenstoppen. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. Vi vil utvide skoledagen med flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og fysisk aktivitet. Vi vil ha flere og bedre lærere som sikrer at alle opplever mestring og utvikling. Vi vil forsvare å kjempe for den offentlige fellesskolen fordi den forbereder våre barn og unge til aktiv og solidarisk deltagelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn.

Høyre vil gjerne snakke om fellesskolen og ønsker å fremstå som kunnskapspartiet. Kursen deres er å gjennomføre en rekke ideologiske eksperimenter i skolen. Privatskolepolitikken, karakterer i barnetrinn og nivådelt undervisning er noen eksempler på dette. Arbeiderpartiet er varme forsvarere av nasjonale prøver og elevkartlegging. Vi tar derimot klar avstand fra alle forsøk på å dele skoler, elever og lærere inni A og B lag. Det er nettopp det som er konsekvensen av Høyres såkalte eksperimenter. Barna våre skal ikke utsettes for dette, de får mer enn nok av det når de blir eldre. Det er god grunn til å spørre Høyre om hvorfor de gjør dette på tross av at alle relevante aktører går i mot. Elevene, lærerne, fagforbundene og nær alle forskere er tydelig på at de ikke ønsker dette og at det tjener mot sin hensikt.

Det virker som om Høyre er svært opptatt av å snakke skolen ned, å krisemaksimere alt og ikke anerkjenne de tusener av skoleansatte som hver dag gjør en kjempejobb som vi i Arbeiderpartiet er stolte av. Dere er store samfunnsbyggere.

Kan ikke forstå annet enn at dette er en fordekt strategi for å luke ut de nest beste og skape langt færre enere enn det Arbeiderpartiet ønsker. Konklusjonen må jo være at Høyre ikke er kunnskapspartiet i Norge – det er det Arbeiderpartiet som er.

Stem for fellesskolen, stem Arbeiderpartiet 9. september.

Anders H. Nysæther, Leder Hamar AUF og Fylkessekretær AUF i Hedmark

Fellesskolen best på resultater

Nå om dagen hører man ofte at folk er misfornøyde med utviklingen i skolene her i Norge. Høyre mener at skolen utvikles i feil retning, det er ikke Arbeiderpartiet enige i.
For statistikken viser at resultatene i de norske skolene er på vei oppover, mens resultatene i skolene i Sverige, der Høyre vil hente sin politikk fra, går nedover. Dette får varsellampene til må blinke! For hva kommer til å skje dersom vi får en «blå-blå regjering» bestående av Høyre og Fremskrittspartiet?

Vi er redde for at konsekvensene vil bli store for den norske skolen. Foreldrene sin økonomi vil få lang større betydning for barnas utdanning. Vi vil ikke ha et samfunn der foreldrenes lommebok skal legge begrensning for hva slags utdanning barna kan få, som videre vil påvirke deres barn sin utdanning igjen, slik vil det bli et stort klasseskille i det norske samfunnet, som bare vil bli større og større over tid. Kan vi leve i et samfunn der privatisering og penger går rett i lommene til utenlandske aktører, framfor mennesker sin velferd? Vi mener at alle skal ha like muligheter til å få ei god utdanning og det gjør man ikke gjennom privatisering, men gjennom fellesskolen!

Vi må sørge for at de svakeste elevene får god nok oppfølging, og at de sterkeste elevene får nok mestring. Vi synes alle skal gå på den samme skolen uavhengig av foreldrene sin evne eller egen evne til å betale. Vi trenger derfor å fokusere på å få flere nye lærere, flere undervisningstimer i uka og leksehjelp. Og det går ikke an å skubbe under en stol, at det er i felleskap man lærer mest og best!

Det er viktig for oss å poengtere ovenfor velgerne at vi står ovenfor et retningsvalg, vil man at skolene skal fortsette å utvikle seg i en positiv retning, ja da stemmer man på Arbeiderpartiet.

Stem for fellesskolen, stem Arbeiderpartiet 9. september.

Anders H. Nysæther, Leder Hamar AUF og Fylkessekretær AUF i Hedmark

Det er på tide å fjerne formueskatten

Det er på høy tid å fjerne formueskatten. Hvorfor? Den særnorske skatten rammer utelukkende norske bedrifter, og setter norske arbeidsplasser i fare. Den er gründerfientlig ved at den skattelegger eiendeler til nyetablerte bedrifter uavhengig om de går med overskudd eller ikke. Den rammer også pensjonister som har arbeidet hardt hele livet for å betale ned lånet på huset sitt.

I sitt innlegg i HA 25.07.13, forsøker Fred Kristian Norstad fra AP å rettferdigjøre formueskatten. Innpakket i overskriften «Alle skal bidra», unnlater han å forklare hvilken urettferdig effekt formueskatten faktisk har for pensjonister og norsk næringsliv. Det er venstresidens måte å vise at også de rikeste må bidra, men i praksis skaper den store problemer for små og mellomstore bedrifter. Bedrifter som skaper arbeidsplasser i Norge og Hedmark.

I Hedmark vet vi veldig godt at små og mellomstore bedrifter er selve ryggraden i det lokale næringslivet. Disse bedriftene skal skape våre fremtidige arbeidsplasser i Hedmark, men de møter stadig større konkurranse fra det globale samfunnet. Formueskatten gjør sitt beste for å slå beina under bedriftene våre, og dermed også for arbeidsplassene. Et godt eksempel er den norskeide familiebedriften Aas bryggerier i Drammen. Der må eierne ta utbytte (som også skattlegges) av selskapet utelukkende for å betale formuesskatt, mens danskeide Ringnes – en av deres argeste konkurrenter – slipper. Dette gir utenlandske eiere en stor konkurransefordel, og setter norsk industri og arbeidsplasser i fare.

I politikk er symboler viktig. Men det går riktig galt av sted dersom symbolene totalt trumfer fornuften. Formueskatten er et eksempel på det. Det finnes rett og slet ingen god grunn til at norske berifter som for eksempel Aas bryggerier skal betale formuesskatt mens deres utenlandske konkurrenter slipper. Formueskatten oppleves også som dypt urettferdig for pensjonister og andre med høy formue, men lav inntekt.

I Høyre mener vi at det finnes bedre måter å bidra på enn ved å ilegge en skatt som treffer pensjonister og norske arbeidsplasser. Vi ønsker å investere i både dagens og fremtidens arbeidsplasser. Derfor ønsker Høyre å trappe ned og på sikt fjerne formueskatten.

Alexander Gubberud
Leder Hedmark Unge Høyre

Rødgrønn skolepolitikk gir resultater!

I følge Høyre har vi med rødgrønn regjering hatt sju tapte år for norsk skole. Høyre sier samtidig at vi må se til Sverige, og foreslår masseprivatisering av norsk skole. Resultatene fra internasjonale TIMSS og PIRLS-undersøkelser, lagt fram 11. des, viser at Norge er det landet med størst framgang i matteresultater fra 2003-2011, og at vi har gjort betydelige framskritt innen matematikk, naturfag og lesing. Høyres skolepolitiske drømmeland Sverige kan vise til jevn nedgang over flere år. Rødgrønn skolepolitikk virker, i motsetning til den blå.

Lasse Juliussen, stortingskandidat Hedmark Ap

Enslig mindreårige asylsøkere og barnevernet

I Norge er det sånn at alle under 18 år regnes som mindreårige/barn. I alle fall hvis du er født i Norge, eller hvis du har kommet til landet sammen med foreldrene dine. Da skal barnevernet sette inn tiltak og hjelpe deg og/eller foreldrene dine hvis det av ulike grunner er behov for det. Kommer du derimot til landet som enslig mindreårig asylsøker, har ikke barnevernet ansvar for deg hvis du er mellom 15 og 18 år, med mindre du kommer sammen med yngre søsken.

Den rød-grønne regjeringa har gjort mye bra, også i år da de foreslo å bevilge 50 millioner øremerket til det kommunale barnevernet. Dette er kjempebra for barneverntjenesten, men det hjelper dessverre ikke det statlige barnevernet og de enslig mindreårige asylsøkerne. I 2008 fikk barnevernet ansvaret for de enslig mindreårige asylsøkerne som er under 15 år. I følge Soria Moria-erklæringen fra oktober 2005 ønsker regjeringen ”å forbedre vilkårene for enslig mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet”. Jeg er veldig glad for at regjeringen har begynt på dette arbeidet, men også skuffet fordi de ikke har fullført jobben.

Vi vet at tidlig innsats er viktig, vi vet det er viktig at flyktningene som kommer til Norge lærer seg norsk, og vi vet at det er viktig med forebyggende innsats. Ved å gi barnevernet ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år, tror jeg man kan forebygge en hel del i forhold til senere trygdutgifter. Grunnen til dette er at man har kvalifiserte miljøarbeidere som hver dag følger opp disse ungdommene, som gir dem omsorg, og lærer dem hvordan de skal fungere som mennesker i det norske samfunnet. Faren for å komme i kriminelle miljøer er stor når man står litt på siden av samfunnet, og jeg er overbevist om at å sette i gang forebyggende tiltak gjennom en plass på et omsorgssenter, vil føre til at flere av de enslig mindreårige asylsøkerne skal finne seg til rette i det norske samfunnet.

Jeg har full forståelse for at store deler av grunnen til dette, handler om penger og prioriteringer. Allikevel synes jeg dette er en svært viktig prioritering. Vi kan ikke og skal ikke forskjellsbehandle de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år og andre barn mellom 15 og 18 år. Denne prioriteringen handler om politisk viljestyrke, og det burde det være nok av i regjeringen.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
Fylkestingmedlem for Hedmark Arbeiderparti og AUFer

Engasjer deg - det nytter!

AUF i Hedmark avsluttet tirsdag 6.september skolevalget med skolevalgvake på Elverum. Arbeiderpartiet vant skolevalget i Hedmark med god margin, vi fikk hele 37,4 % av stemmene! Høyre var partiet som gikk mest frem fra skolevalget i 2009, men nådde allikevel ikke helt opp til Arbeiderpartiet.

Jeg tror det opplegget vi har hatt med valgtorg gjør at vi som politikere har fått mulighet til å snakke med ungdom om det ungdommen selv er opptatt av, fremfor å rope høyt på skoledebattene og kjempe om oppmerksomheten. De elevene jeg har snakket med, har sagt at skolevalget med valgtorg har fungert veldig bra, og jeg er helt enig. Vi får en mer nærhet til elevene, vi får innspill og vi kan snakke med dem om hva de selv er opptatt av, ikke bare det vi som politikere synes er viktig.

I tillegg tror jeg at elevene får en bedre mulighet til å forberede seg på spørsmål de har til politikerne. Det blir mye lettere å prate om sine interesser, og ikke like skummelt å stille spørsmål til politikerne som det blir i en full sal på en skoledebatt. Jeg tror også elevene forstår at det nytter å engasjere seg politisk. Mange har kanskje fått en bedre forståelse for at det er store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i politikken, og jeg tror det er dette som har gjort utslag i skolevalgresultatene.

På mandag er valgdagen, og jeg håper at alle på de videregående skolene som har stemmerett bruker den. Det er viktig å engasjere seg, det er oss, menneskene rundt oss og samfunnet det handler om. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til fellesskolen, offentlige velferdsordninger, billigere buss, kulturkort og lærlingplasser til alle på yrkesfag.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
Fylkestingskandidat, Hedmark AP