Viser arkivet for stikkord rik

Tiltak for eller i mot ungdom.

Utad ser det ut til at Norge er et land som flyter over av melk og honning. Og mange mener det Norske samfunn er et godt samfunn og leve i.
I Norge har vi mange kulturer og grupper, alle slag fra liten til stor.
Og selv om lovordene er rette og høres rette ut, kan en finne store mangler på saker og ting som en ofte glemmer bort.
I disse dager legges det frem forslag og tenkes mye om tilstanden for ungdom i Eidskog. Når det er sagt får vi tro og håpe på at tilrettelagt arbeid, sysselsetting, økt tilbud av praksistilbud og lærlingeplasser, blir satt i verk. Før eventuell stønad etter dagens ordning blir strøket som et av dagens tilbud er. Nå ses det ut til at dette forløpet av problem skal iverksettes med andre tiltak. Noe som er veldig bra. Det er ikke lønt for hverken samfunnet eller den det gjeller og bli gående på støtte fra det offentlige. Det er ingen ønskesituasjon.
Når ungdom i dag i alle fall har noen midler, kan ikke disse bare bli tatt bort. Her må det da iverksettes tiltak slik at ungdommen får en verdig liv-situasjon. De bidrar i alle fall med noe økonomi, kanskje i et fattig hjem.
Per. i dag har det skjedd mye positivt for noen grupper, mens andre igjen har blitt stående på sidelinjen. Og mens en i alle år har fått høre om at videregående skole er nødvendig. Slik var det for 30 år siden også. Vi hørte og visste det alle som vokste opp at uten videregående skole, ville du aldri få deg arbeid. Så det har vært en kraft i samfunnet, selv om det ikke har vært lovfestet. Har mange hoppet av skolen og havnet mellom to stoler. Slik skal det ikke være mulig og gjøre i et velutviklet land som Norge. Her er det store mangler.
Hvis dette tiltaket er ment som at kommune og stat skal spare penger. Da må en virkelig tenke seg nøye om. Da vil stat og kommune øke fattigdommen betraktelig. For innenfor problemet med hvorfor ungdom hopper av skolen. Finnes det enkle svar. Blant annet finnes det kanskje en enslig far eller mor, med dårlig økonomi. Hva med og tilrettelegge før det går så langt at skoleungdom velger og hoppe av skolen. I minst 30 år har det for enkelte individer vært vanskelig og komme ut i arbeidslivet i Norge. Men samtidig har vi grupper som utmerker seg.
Det er en realitet at det rett og slett ikke finnes tilrettelagt skole og sysselsettingstilbud for de unge. Da er det en selvfølgelighet at noe må denne gruppen ha for og overleve. Alle har rett til liv, men har alle rett til lønnet arbeid? Alle er velkommen til kommunen Eidskog. Men hvor mange er det som har hoppet av skolen? Og hvor mange er det som ikke har tilbud om praksisplass og lærlingeplass. Det er ikke ungdommen selv som har satt i verk dagens situasjon. Det er heller ikke ungdommen som har satt opp krav til hvorfor skolehverdagen ikke er tilrettelagt. Slike ting blir avgjort på helt andre plasser.
Om vi skal ha et samfunn der alle er tilfredse med hverdagen, så må en behandle alle med en viss respekt.
I Eidskog skal alle få kjenne at de er en del av et større perspektiv. Og ikke bare i sitt eget synsfelt. Det er her en vil leve og bo. Det er i Eidskog tilbudet skal finnes.