Viser arkivet for stikkord samfunnsutvikling

Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?

Vi må unne hverandre suksess!

Hvordan skal vi skape utvikling og vekst i en region hvor janteloven i sterk grad fortsatt har livets rett og misunnelsen kan være sterkere enn kjønnsdriften?
Bysentrene i Norge vokser, og det gjør også de fleste av regionene i tilknytning til Oslo, med noen få unntak.

Det kan være mange årsaker til denne utviklingen, men det skaper ingen positive resultater så lenge man ikke klarer å handle sammen. Hva gjør regioner som lykkes og hva vil være viktig for fremtiden?

Trendanalyser og forskning kan være spennende lesning for den som er interessert. Mye av det som pekes på i et fremtidsperspektiv er kunnskap og deling av kunnskap. Utviking av kunnskap synes å være ustoppelig og akselrerende, men konkurransen er hard. Vi trenger kreative hjerner som jobber sammen og utvikler ny kunnskap og nye løsninger. Fremtidens “vinnere” vil nok være de som vet å verdsette medarbeidernes læring og utvikling, og som forstår hvilken betydning dette vil ha for virksomhetens resultater.

Kunnskap vokser når den deles!

Det å være faglig god er ikke lenger nok, man må beherske sitt fag i et likeverdig samarbeide med kollegaer, kunder og brukere. Behovet for relasjonelle og kommunikative ferdigheter vil bli langt mer viktige, og kravene til kompetanse vil bli mer sammensatt.
Hva er det som bidrar til at medarbeidere deler eller ikke deler kunnskap med hverandre? Undersøkelser viser at det teknisk-organisatoriske lærings-miljøet og det sosiale læringsmiljøet gjensidig vil påvirke hverandre. Kunnskapsdeling skjer i stor grad tilfeldig og med liten grad av struktur, og kunnskapsdeling oftest gjennom felles oppgaver. Etablering og vedlikehold av relasjoner mellom medarbeidere er av stor betydning for å lykkes med kunnskapsdeling.

Deling av kunnskap er en viktig kilde til kunnskap og læring, for hvordan kan en organisasjon lære hvis man ikke deler? Og hvordan skal regioner kunne oppnå positiv vekst dersom man ikke kan arbeide og utvikle seg sammen mot et felles mål?
Flere hoder sammen tenker bedre og vil skape mer utvikling. En idé kan bli til flere gode ideer dersom man deler. Nye forretningsideer kan oppstå ved deling av kunnskap og teknologi uavhengig av bransje eller næring.

Positiv vekst og utvikling for deg kan bidra til utvikling og vekst hos nabovirksomheten, og vice versa. Andres suksess kan bli din suksess!

Løp ut og del kunnskapen din, så vil den vokse!

Rap i hylekoret?

Jeg syntes det er bra at Alexander Ryen engasjerer seg. Jeg syntes også at det er bra at Glåmdalen viser at det er ungdom som vil gjøre noe med problemet. Kanskje er det rettere sagt " ungdom som vil at “noen” skal gjøre noe med problemet"
Kommunen gjør noe og politiet gjør noe. Begge kunne med sikkerhet gjort mer, og det tror jeg faktisk at ansatte hos begge disse partene er smertelig klar over.
Det som er så veldig vanskelig med denne delen av samfunnsutviklinga, er årsakene til at noen blir kriminlelle eller rusmisbrukere. Det finnes ingen åpenbar syndebukk. Dette er og blir et kulturellt problem der vi godtar, i et stilletiende felles samtykke , at enkeltindivider blant oss går til grunne mens vi bruker tida på det vi mener at vi strengt tatt har tid til. “Samfunnsutviklinga” får andre ta seg av ……….

Jeg blir sint når jeg hører en ungutt med livet foran seg si at det er for lite aktiviteter i Kongsvinger. Rap er kreativt, men kan det ikke også være konstruktivt? Hvordan skal det gå når unge mennesker på et tidlig tidspunkt i livet ikke klarer å undersøke, mobilisere eller ta initativ til egne aktiviteter.
Det er ikke for lite aktiviteter i Kongsvinger. Vi har dårlig råd i denne kommunen, men vi har Scene U med teaterscene, kulturskole og øvingsrom. Vi har et rikt kulturliv som drives frem av en rekke enkeltpersoner som har tatt ansvar. Det er forøvrig mange av de samme enkeltmenneskene som stiller opp hver gang. Vi har et flott bibliotek, to gode videregående skoler, en kino, museer, masse friluftsterreng, en rekke idrettstilbud etc etc. Dette er ikke mye og verdifullt, hvis man ikke benytter seg av det. Da har man da heller ingen grunn til å klage.

Jeg er så forbannet lei av all denne lite konstruktive klaginga.
Hvis det skulle finnes en grunn til å flytte herfra, så er det nettopp fordi det virker som om det er så mange som ikke er fornøyd. De misfornøyde menneskene vil ikke gjøre noe med problemet selv, men de hevder stadig sin rett til å kritisere de som de mener ikke har gjort nok?!

Hva er det ungdommen vil ha og hvordan?

Jeg vet at det er ungdom som engasjerer seg og gjør det på en konstruktiv måte. Ungdomsrådet kan være et godt eksempel. Vi har nok ekspertkommentatorer og kåsseri skribenter eller bloggere.
Vi trenger de som vil gjøre noe konkret.
Alexander; Kan du være så snill, mens du først er i gang, å sette i gang et tilbud til de ungdommene som ikke har tilgang til den aktiviteten du/de mener at mangler. Ikke gi deg fordi du ikke får svar på første forsøk. Slik er det nemlig å starte en frivillig aktivitet. Du må ta ansvar og administrere aktiviteten. Dere har tilgang til gratis leie av skolelokaler etter vanlig skoletid. Bruk i alle fall denne muligheten.Send ut invitasjoner på Facebook, bestill lån av lokaler hos servicetorget i kommunen, søk midler, inviter til dugnad, hold informasjonsmøter, del ut flyers, kall inn til årsmøtet, lag regnskapet, planlegg arrangementet….kort sagt gjør noe!

Det er ikke ungdomskolene, kommunen eller idretten som skal konstruere ungdomskulturen i Kongsvinger. Det er først og fremst dere selv som skal skape denne! Kulturen er skapt av folket. Når dere skaper noe sammen bygges engasjement og det er også gevinsten. Hvis du bare velger å kommentere eller kritisere, så er det det samme som å gi opp. Hvis ungdommen flytter til Oslo fordi det finnes flere aktiviterer som andre administerer der, så har de lurt seg selv. Da får de et Kongsvinger som de selv har blitt dommedagsprofeter for, og som de selv ikke vil vedkjenne seg.