Viser arkivet for stikkord skole

Alle elever er enere i vår fellesskole

Arbeiderpartiet har som målsetting at norsk skole skal være i verdenstoppen. Derfor vil vi fortsette arbeidet med å styrke kvaliteten i fellesskolen slik at flere elever lærer mer, fullfører og består. Vi vil utvide skoledagen med flere timer i de viktigste fagene, leksehjelp og fysisk aktivitet. Vi vil ha flere og bedre lærere som sikrer at alle opplever mestring og utvikling. Vi vil forsvare å kjempe for den offentlige fellesskolen fordi den forbereder våre barn og unge til aktiv og solidarisk deltagelse i et moderne, demokratisk og mangfoldig samfunn.

Høyre vil gjerne snakke om fellesskolen og ønsker å fremstå som kunnskapspartiet. Kursen deres er å gjennomføre en rekke ideologiske eksperimenter i skolen. Privatskolepolitikken, karakterer i barnetrinn og nivådelt undervisning er noen eksempler på dette. Arbeiderpartiet er varme forsvarere av nasjonale prøver og elevkartlegging. Vi tar derimot klar avstand fra alle forsøk på å dele skoler, elever og lærere inni A og B lag. Det er nettopp det som er konsekvensen av Høyres såkalte eksperimenter. Barna våre skal ikke utsettes for dette, de får mer enn nok av det når de blir eldre. Det er god grunn til å spørre Høyre om hvorfor de gjør dette på tross av at alle relevante aktører går i mot. Elevene, lærerne, fagforbundene og nær alle forskere er tydelig på at de ikke ønsker dette og at det tjener mot sin hensikt.

Det virker som om Høyre er svært opptatt av å snakke skolen ned, å krisemaksimere alt og ikke anerkjenne de tusener av skoleansatte som hver dag gjør en kjempejobb som vi i Arbeiderpartiet er stolte av. Dere er store samfunnsbyggere.

Kan ikke forstå annet enn at dette er en fordekt strategi for å luke ut de nest beste og skape langt færre enere enn det Arbeiderpartiet ønsker. Konklusjonen må jo være at Høyre ikke er kunnskapspartiet i Norge – det er det Arbeiderpartiet som er.

Stem for fellesskolen, stem Arbeiderpartiet 9. september.

Anders H. Nysæther, Leder Hamar AUF og Fylkessekretær AUF i Hedmark

Fellesskolen best på resultater

Nå om dagen hører man ofte at folk er misfornøyde med utviklingen i skolene her i Norge. Høyre mener at skolen utvikles i feil retning, det er ikke Arbeiderpartiet enige i.
For statistikken viser at resultatene i de norske skolene er på vei oppover, mens resultatene i skolene i Sverige, der Høyre vil hente sin politikk fra, går nedover. Dette får varsellampene til må blinke! For hva kommer til å skje dersom vi får en «blå-blå regjering» bestående av Høyre og Fremskrittspartiet?

Vi er redde for at konsekvensene vil bli store for den norske skolen. Foreldrene sin økonomi vil få lang større betydning for barnas utdanning. Vi vil ikke ha et samfunn der foreldrenes lommebok skal legge begrensning for hva slags utdanning barna kan få, som videre vil påvirke deres barn sin utdanning igjen, slik vil det bli et stort klasseskille i det norske samfunnet, som bare vil bli større og større over tid. Kan vi leve i et samfunn der privatisering og penger går rett i lommene til utenlandske aktører, framfor mennesker sin velferd? Vi mener at alle skal ha like muligheter til å få ei god utdanning og det gjør man ikke gjennom privatisering, men gjennom fellesskolen!

Vi må sørge for at de svakeste elevene får god nok oppfølging, og at de sterkeste elevene får nok mestring. Vi synes alle skal gå på den samme skolen uavhengig av foreldrene sin evne eller egen evne til å betale. Vi trenger derfor å fokusere på å få flere nye lærere, flere undervisningstimer i uka og leksehjelp. Og det går ikke an å skubbe under en stol, at det er i felleskap man lærer mest og best!

Det er viktig for oss å poengtere ovenfor velgerne at vi står ovenfor et retningsvalg, vil man at skolene skal fortsette å utvikle seg i en positiv retning, ja da stemmer man på Arbeiderpartiet.

Stem for fellesskolen, stem Arbeiderpartiet 9. september.

Anders H. Nysæther, Leder Hamar AUF og Fylkessekretær AUF i Hedmark

Rødgrønn skolepolitikk gir resultater!

I følge Høyre har vi med rødgrønn regjering hatt sju tapte år for norsk skole. Høyre sier samtidig at vi må se til Sverige, og foreslår masseprivatisering av norsk skole. Resultatene fra internasjonale TIMSS og PIRLS-undersøkelser, lagt fram 11. des, viser at Norge er det landet med størst framgang i matteresultater fra 2003-2011, og at vi har gjort betydelige framskritt innen matematikk, naturfag og lesing. Høyres skolepolitiske drømmeland Sverige kan vise til jevn nedgang over flere år. Rødgrønn skolepolitikk virker, i motsetning til den blå.

Lasse Juliussen, stortingskandidat Hedmark Ap

Engasjer deg - det nytter!

AUF i Hedmark avsluttet tirsdag 6.september skolevalget med skolevalgvake på Elverum. Arbeiderpartiet vant skolevalget i Hedmark med god margin, vi fikk hele 37,4 % av stemmene! Høyre var partiet som gikk mest frem fra skolevalget i 2009, men nådde allikevel ikke helt opp til Arbeiderpartiet.

Jeg tror det opplegget vi har hatt med valgtorg gjør at vi som politikere har fått mulighet til å snakke med ungdom om det ungdommen selv er opptatt av, fremfor å rope høyt på skoledebattene og kjempe om oppmerksomheten. De elevene jeg har snakket med, har sagt at skolevalget med valgtorg har fungert veldig bra, og jeg er helt enig. Vi får en mer nærhet til elevene, vi får innspill og vi kan snakke med dem om hva de selv er opptatt av, ikke bare det vi som politikere synes er viktig.

I tillegg tror jeg at elevene får en bedre mulighet til å forberede seg på spørsmål de har til politikerne. Det blir mye lettere å prate om sine interesser, og ikke like skummelt å stille spørsmål til politikerne som det blir i en full sal på en skoledebatt. Jeg tror også elevene forstår at det nytter å engasjere seg politisk. Mange har kanskje fått en bedre forståelse for at det er store forskjeller mellom høyre- og venstresiden i politikken, og jeg tror det er dette som har gjort utslag i skolevalgresultatene.

På mandag er valgdagen, og jeg håper at alle på de videregående skolene som har stemmerett bruker den. Det er viktig å engasjere seg, det er oss, menneskene rundt oss og samfunnet det handler om. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme til fellesskolen, offentlige velferdsordninger, billigere buss, kulturkort og lærlingplasser til alle på yrkesfag.

Elisabeth Dreyer Sidselrud
Fylkestingskandidat, Hedmark AP

Visjon for Kongsvingerskolen

Se for deg tjue fjerdeklassinger fra Kongsvinger_. De er alle søte. Kanskje litt rampete, men som oftest lærevillige. Noen bor på Langeland, andre på Tråstad, i Lia eller på Vennersberg. Av disse er det fire som aldri kommer til å bli bedre i matematikk enn gjennomsnittet i klassen dette året.
visjon-for-kongsvingerskolen">Les mer…

DU stemmer fordi DU bestemmer

I Glåmdalen 6.juli kunne man lese at leder i Unge Høyre, Anna Molberg, er skeptisk til prøveprosjektet med stemmerett for 16-åringer. Hun begrunner sin skepsis med at ”da har vi 16 år som stemmerettsalder, 18 år når du er myndig og i tillegg er det 20 år på sprit og en del utesteder”. Man kan lese i artikkelen at Unge Høyre mener det er ”tungvint med så mange myndighetsaldre”. Det kommer frem i artikkelen at Anna Molberg og Unge Høyre ikke undervurderer 16-åringer, noe jeg synes er godt å høre. Jeg var selv skeptisk til å senke stemmerettsalderen da debatten startet. Allikevel ser man at prøveprosjektet er i gang, blant annet i Hamar i Hedmark, og da mener jeg også at vi bør oppfordre alle til å bruke den retten de nå har fått.

Jeg kan forstå at Unge Høyre er skeptiske til å senke stemmerettsalderen da stemmeretten i utgangspunktet er en rettighet man får i det man fyller 18 år og er myndig. Allikevel kjøper jeg ikke argumentet med at det blir ”tungvint med så mange myndighetsaldere”. I Norge er det sånn at jo eldre man blir, desto flere muligheter har man. Når man er 7 år, skal man ha rett til å bli hørt i saker som gjelder en selv i forhold til bl.a. barnevernet, når man er 15 år kan man selv melde seg inn og ut av ulike organisasjoner uten foreldrenes samtykke, når man er 16 år kan man ta sertifikatet for bl.a. moped og scooter, og når man er 18 er man myndig. Dette er bare for å nevne noe. Jeg ser derfor ikke problemet med å innføre stemmerett for 16-åringer med bakgrunn i dette argumentet. Har Unge Høyre andre begrunnelser for hvorfor de er negative til stemmerett for 16-åringer?

Som man kan lese i onsdagens utgave av Glåmdalen, mener jeg at skolen er en viktig informasjonskanal i forhold til politikk. Forskjellene på de politiske partiene og hva politikk egentlig handler om, mener jeg bør være en del av samfunnsfag-faget i større grad enn det er i dag. Dette kan eksempelvis gjøres ved å organisere debatter eller gruppeoppgaver i klassen.

Det er viktig at ungdom engasjerer seg og bruker stemmeretten sin og tar del i demokratiet. Det er viktig å engasjere seg for å få muligheten til å påvirke det samfunnet man bor i. Ved å gi 16-åringer muligheten til å delta på dette, gir man dem en kjempemulighet til å være med på å påvirke. Jeg har derfor en oppfordring til alle førstegangsvelgere og alle andre med stemmerett; bruk stemmeretten, ta del i demokratiet. DU stemmer fordi DU bestemmer.

Elisabeth Dreyer Sidselrud,
Fylkestingskandidat, Hedmark AP

Folkemøte ang. kommuneplan i Eidskog

Kjære dere som bestemmer i Eidskog…

Jeg skulle deltatt på møte i dag, men jobber turnus, så dette får bli mitt bidrag til saken.

Politikk har egentlig aldri engasjert meg, ikke før jeg leste kommuneplanen som jeg trodde skulle treffe gode løsninger og tiltak. Istedenfor ble jeg sittende og lese, og skrive et (for langt) brev på 2500 ord. Brevet ble forkortet, og dette er det jeg vil bidra med..

La meg presentere meg; mitt navn er Ida, og er 26 år. Jeg er gift med en Joakim på 27, og sammen representerer vi den gruppen i Eidskog som er i mindretall. Vi er innflyttere til kommunen, også en gruppe i mindretall. Sammen har vi to barn, altså i snitt mer barn enn andre på vår alder, kanskje spesielt i forhold til statistikken i Eidskog. Vi er begge høyt utdannet, noe som ikke heller står helt i stil med statistikken for Eidskog. Jeg har et yrke innen helse som er sårt ettertraktet i Eidskog, og min mann er akkurat ferdig realfagslærer. Jeg vil gjerne få sette lys på hvorfor vi valgte å bosette oss i Eidskog, da dette heldigvis er noe som også Kommunen har på dagsorden.

I følge kommuneplanen sies det:

«Eidskog skiller seg vesentlig ut ved at aldersgruppen 25-35 år er vesentlig mindre i Eidskog enn i landet forøvrig.»

Når jeg og min mann var ferdige med studiene var det flere ting vi tenkte på. Vi ønsket oss en framtid en plass vi følte oss velkomne, vi ønsket oss et bosted som ikke var for stort, men fremdeles ikke for langt unna storbyen. Vi ønsket oss trygge omgivelser for barna våre, med god barnehage og god skole. Og mest av alt ønsket vi oss en plass vi kunne bli boende, få oss en framtid i form av jobb, hus og flere barn på.

Etter å ha vært på besøk i Eidskog flere ganger følte vi at dette var et sted med spesiell plass i hjertene våre, og etter en liten reklame i bladet ”I Eidskog” fant vi ut at vi skulle prøve lykken. Vi flytter! Rimelig fort fikk Ida tilbud om jobb, vikariat som sykepleier. Men selv med en inntekt var det vanskelig å leve på et så flott sted som Eidskog. Vi visste jo at dette ikke var verdens navle, og at uten særlig med nettverk ble det vanskelig å overbevise den o’store-verden hvor interessert vi var å hjelpe til, både med jobbekspertise og befolkning av kommunen. Og med en utdannelse som ikke helt matchet behovet, skjønte vi at her måtte man tenke alternativt. Heldigvis for Joakim fikk han plutselig en dag en uventet telefon en dag i Oktober, og en utfordring som lærervikar som han tok på stående hånd. Etter den dagen på skolen, var valget enkelt: Her ville han gjøre en forskjell!

Så enkelt skulle det derimot ikke vise seg å være, da han manglet den offisielle pedagogiske utdanning for å jobbe som lærer, men hadde masse nok av pågangsmot og faglig tyngde. Det hjalp heller ikke nok at elevene var strålende fornøyde med vikaren sin, og det virket som kollegaene også var like til freds. Så hva gjør man da, uten jobbtilbud – men med et brennende ønske om å hjelpe en kommune i krise? Jo, man pendler fire timer hver dag til Hamar for å skaffe det som trengs for å kunne realisere drømmen sin. Alt dette helt uten noen midler annet enn èn inntekt på 80 %. I Juni 2011 stod han endelig ferdig som realfagslærer, og heldigvis med et tilbud som lærer ved skolen kommende skoleår – men med den usikkerheten man får i vikariat.

Poenget med det jeg skriver er å sette lys på hvorfor Eidskog mangler denne veldig viktige gruppen (25-35 år) innen befolkning; disse menneskene skal starte familie, de ønsker husbo – men får ikke jobb, og er de så heldige og få jobb, så får de ingenting fast. Ergo dårlige lånebetingelser – om huslån i det hele tatt – ingen befolkningsøkning og ingen framtid i Eidskog. De flytter ut, for å få det de trenger andre plasser. Kommunen mister ressurser, inntekt og framtidige elever til skole og etter hvert ressurser i jobbmarkedet.

Videre sier kommuneplanen:

«Mens 1 av 4 har høyere utdanning nå i Norge, har bare 1 av 8 dvs. halvparten så mange høyere utdanning i Eidskog.»

I tillegg sier den:
_«Innenfor oppvekstområdet har Eidskog likevel mange utfordringer knyttet til:

  • Mange barnevernssaker
  • Ujevne læringsresultater i skolen
  • Høy andel ungdommer som ikke fullfører videregående skole
  • Mange unge 18-22 år som er i NAV systemet»_

Eidskog Kommune presenterer resultat om at ungdommen gjør dårlig resultat på skolen, men samtidig kuttes det ned på antall stillinger på skolen. Eidskog, kanskje spesielt, har behov for gode og initiativrike rollemodeller for sine unge – og svaret? Det er å redusere på antallet med rollemodeller i skolen. Samtidig er alt for mange stillinger vikariater, som gjør det uforutsigbart både for store og små. Har man lest litt psykologi skjønner man at uforutsigbarhet ikke gir godt grunnlag for læring, verken å lære fra seg, eller å ta til seg læring. Har all forståelse for at kommunens økonomi skal vernes, men til hvilken pris? Skyter vi oss selv i beinet når vi gjør plattformen for våre håpefulle skrangler? Burde vi ikke alltid være en ekstra, for fremfor en for lite? Fokuset er i dag er for meg helt feil!

Av oppsummeringen i kommuneplanen er det lite som kan hjelpe føler jeg, og toppen av kaka er avsnittet:

«Dårlig kommuneøkonomi, negativ befolkningsutvikling og litt oppgitthet over manglende politisk styringskraft, gir Eidskog totalt et dårlig omdømme som gjør at kommunen kan framstå mindre attraktiv for unge mennesker»

Dette viser meg bare at de som sitter å bestemmer overhode ikke har sett hva som er problemet her. Så lenge plattformen er god, er det ingen som flytter ut av kommunen for «dårlig politisk styringskraft». Det er ingen som flytter pga. «dårlig omdømme». Folk flytter fordi de ikke får jobb, de får ikke penger til å realisere drømmene sine – de får ikke sikkerhet til å lage seg et liv her. De har jo ingenting å gjøre i Eidskog! Med fast jobb, fast inntekt – øker ånden om å skape noe for andre, ånden om å hjelpe blir større. Dessverre dør denne ånden ut hos ildsjeler over tid i motgang.

Min opplevelse er at det går igjen at flinke, initiativrike og ivrige ansatte i ulike deler av kommunen blir bortfeid med usle småstillinger, her snakker jeg om både unge og eldre. Hvor er respekten for mennesket? Er det rart vi ikke klarer å lære våre unge å klare en utdannelse, når vi ikke har en jobb til dem etter utdannelsen? Er vi så dårlige rollemodeller?
Snart vil antallet med mennesker som ØNSKER å jobbe for kommunen være borte, en dag orker ikke alle disse som står på for innbyggere, elever, barnehagebarn og pasienter mer. Verdsatte ansatte skaper godt arbeidsmiljø, skaper godt læringsmiljø – og “bedre” elever/arbeidstakere, færre sykemeldinger og generelt en økt velvære. Jeg har ikke lyst å se at man hente skjegget fra postkassa og angre på at man ikke hedret disse ildsjelene med vertfall en fast jobb og forutsetning for framtida, framtiden deres – og ikke minst; framtiden til Eidskog! Dette må kommunen ta på alvor! Gjør det attraktivt å holde på disse menneskene som vil bære den eldre generasjonen når tiden er kommet. Nå må vi snu trenden om utflytting, og gjøre det attraktivt å leve her!

Så vil jeg til slutt repetere hvorfor vi valgte oss Eidskog. Vi hadde opplevd hyggelige mennesker, nærheten av å bo en plass man er ikke bare et navn i mengden. Vi får oppleve ildsjeler i alle størrelser og kjønn, vi ser interessen for å opprettholde bygda ”vår” – vi ser nye bedrifter komme til, og vi ser at folk interesserer seg. Jeg har opplevd utrolig flotte kollegaer som alltid gir det lille ekstra, helt gratis – og et smil på butikken fra folk jeg ikke en gang kjenner. Hvor enn du kjører får du et vink langs veien av kjente og ukjente – dette setter jeg pris på! Frivillighet og dugnadsånd trekkes fram i Kommuneplanen, det er jeg helt enig i. Det beskriver Eidskog – en kommune jeg er stolt av å bo i!

MVH Ida