Viser arkivet for stikkord sv

Kommuneøkonomi og kommunesammenslåing

Nord-Odal SV tror på nærhet, trygghet, oversikt og medinnflytelse. Vi tror ikke at kommunesammenslåinger vil gi et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Dagens inntektssystem for kommunene premierer de rikeste og mest folkerike kommunene i landet. Nord-Odal og samtlige andre kommuner i Hedmark taper på den nåværende ordningen. Nord-Odal SV arbeider for en mer rettferdig fordelingsnøkkel.

På årsmøtet nylig vedtok vi denne uttalelsen:

Den nye regjeringa, med støtte langt inn i Arbeiderpartiets rekker, har satt fortgang i arbeidet med en storstilt kommunereform. Målet er langt færre og større kommuner. I vår region har blåblå ordførere og politikere tatt til orde for å utrede én stor Glåmdalskommune med 53.000 innbyggere; ti ganger Nord-Odals størrelse i dag.

Nord-Odal SV er svært kritisk til argumentasjonen. Vi stiller oss tvilende til de påståtte fordelene og savner dokumentasjon på at storkommuner medfører bedre økonomi og gir bedre tjenestetilbud til innbyggerne enn mindre folkerike kommuner. Tvert i mot viser mange undersøkelser at innbyggere i mindre kommuner både trives bedre og er mer fornøyd med tjenestetilbudet enn innbyggere i større kommuner.

Nord-Odal SV mener det er grunn til å vri på ordbruken og snakke om stordriftsulemper og smådriftsfordeler. Vi tror på nærhet, trygghet, oversikt og medinnflytelse. Store enheter innebærer større avstand til ledere; det blir mer byråkrati og vanskeligere for den menige innbygger å nå fram i systemene. Mulighetene for innflytelse i lokalpolitikken blir sterkt redusert. Med andre ord: Lokaldemokratiet blir ytterligere svekket. Større kommuner øker dessuten risikoen for konkurranseutsetting og privatisering. Ut fra dette er det naturlig at NHO er en aktiv pådriver for kommunesammenslåinger.

Erfaringer fra Danmark, som har gjennomført en stor kommunereform, viser at lokaldemokratiet svekkes og byråkratiet vokser. Reformen har heller ikke medført bedre kommuneøkonomi og bedre tjenester.

Svært mange norske kommuner går på sparebluss. Det må prioriteres knallhardt, og det må kuttes i tjenestetilbudet. Ytterst nødvendige investeringer og vedlikehold av felleskapets verdier må utsettes. Dette går ikke minst ut over eldre og sjuke, og unger får et dårligere tilbud, både på skolen og i fritida.

Dagens inntektssystem for kommunene gir urimelige forskjeller mellom kommunene. Skattesvake kommuner, som ofte også har en godt voksen og omsorgstrengende befolkning, straffes hardest. Vi må ta til motmæle mot rikspolitikere som – mot bedre vitende – hevder at de har styrket kommunene med x antall milliarder kroner når dette langt fra dekker økningen i lønns- og pensjonsutgifter – med påfølgende smertefulle kutt i tjenestene som konsekvens. Samtidig prater de samme rikspolitikerne om hvor viktig det er å styrke lokaldemokratiet og overlate enda flere oppgaver til kommunene…

Nord-Odal SV arbeider for at fordelingsnøkkelen til kommunene blir endret, slik at tilskuddene blir mer forutsigbare, rettferdige og bedre tilpasset den enkelte kommunes situasjon. Alle oppgaver og reformer som staten pålegger kommunene (som samhandlingsreformen) må fullfinansieres.

I et rikt land som Norge burde det være behovene til folk som skal styre fordelingen av fellesskapets midler; ikke mer eller mindre tilfeldige kriterier som er utarbeidet av statlige byråkrater med liten forståelse for og kontakt med virkelighetens verden i bygde-Norge.

Gunnar Nygård
Leder i Nord-Odal SV

Nord-Odal SVs hjemmesider

SV's forhold til penger og korrupsjon

Etterhvert som likene faller ut av skapene, kan man ikke la være å bli forundret over det pussige forholdet SV politikere har til penger. Eller rettere sagt andres penger. Disse selvoppnevnte “rettferdighetens voktere” er som regel raskt ute med pekefingeren om f.eks en bedrift har trådt feil i en gråsone av korrupsjon i det internasjonale markedet – eller om en stakkars barnehageeier skulle finne på å ta ut noen tusenlapper i utbytte etter å ha fått hjulene til å gå rundt et år eller to. Selv kan de sitte hjemme ved kjøkkenbordet og skrive ut sjekker fra felleskassen etter litt brevveksling med venner og bekjente.

Det er ikke småbeløp heller. Nylig kunne vi lese om SV-statsråd Tora Aasland som sendte en sjekk fra statskassen på 3 millioner til sin gamle SV-kollega Berit Ås etter litt privat brevveksling hjemmefra. Det overgår nesten Lysbakkens “faste milliontrekk” til sine venner i Reform.

Jeg føler meg imidlertid trygg på at ingen slår Erik Solheim. I fjor ble det avdekket at en halv milliard (!) såkalte klimakroner til Tanzania hadde gått rett til korrupsjon. Etter lange prosesser fikk vi kun noen få millioner tilbake. Hva gjør så Erik Solheim ? Jo, han bevilger nye bistandsmidler til det samme prosjektet.. De må le seg ihjel der de sitter og teller seddelbunkene under palmene.

Før jul fikk vi også vite at departementet til Solheim hadde 6 ubrukte milliarder igjen på budsjettet. Når de oppdaget dette ble det for en gangs skyld fart i byråkratiet. Alt sammen ble i hui og hast øst ut rett før nyttår. Man må jo sørge for at ingen andre får brukt disse pengene til noe mer fornuftig..

Jeg får grøsninger når jeg tenker på Solheim som farter verden rundt med kredittkortet til departementet på innerlomma. Kan noen se til å få klippet dette og sendt mannen til arbeidsavklaring hos NAV ?

Norges fremste kirurg ville valgt operasjon i utlandet

I kjølvannet av at Stein Erik Hagen har valgt å la Hopkins-sykehuset i USA operere hans prostatakreft, har dn.no intervjuet Norges fremste kirurg på området, Bjørn Brennhovd. I artikkelen slår han oppsiktsvekkende fast at han ville gjort det samme dersom han var i Hagens situasjon.
Han begrunner dette med at det er kortere ventetider, at man får det nyeste utstyret, de mest erfarne kirurgene, bedre organisering, en god oppfølging og at man slipper å vente på MR-undersøkelser.

– Alt bør strømlinjeformes og organiseres i et senter og team, slik man har sentre for brystkreft. Hvis man tar en PSA-blodprøve hos en fastlege og den er høy, så bør man komme på et senter, ta vevsprøver, ta MR, snakke med kirurg og stråleterapeut. Ønsker man operasjon, bør man få det kjapt, sier Brennhovd.

Slik er det ikke i dag.

– Det kan ta flere år (!) fra man får tatt blodprøve til man får kommet til urolog. Det burde ikke være så tungvint, sier han.

I artikkelen uttrykker han også bekymring over at Radiumhospitalet ikke lenger har eget MR utstyr. Det må rekvireres MR ved Ullevål Sykehus. I tillegg er roboten de bruker ved operasjon så gammel at de har problemer med å få tak i reservedeler.

Slik står det altså til med helsevesenet i verdens rikeste land – som til alt overmål har verdens dyreste og største offentlige sektor i forhold til innbyggertallet.

Så hva er løsningen ? Brennhovd tar seg friheten til å uttrykke dette også :

Han mener løsningen er å involvere private klinikker som Aleris og Volvat mer.

– Min personlige mening er at man bør la pengene følge pasienten, slik at han kan velge hvor han vil gjøre det. Man må bruke det private som ikke har lange ventelister, sier Brennhovd.

– Det er veldig vanskelig å få tak i hvor pengene fra det offentlige blir av, legger han til.

Der kan jeg hjelpe ham. Erik Solheim svidde nettopp av sånn ca 300 MR-maskiner i belønning for at Brasil hadde brent litt mindre regnskog enn før. Og mer skal det visstnok bli..