Viser arkivet for stikkord utvikling

Bedre samarbeid med Osloregionen

Leste nettopp en artikkel i Glåmdalen om hvor lite Oslofolk vet om Kongsvingerbanen. Ikke rart tenkte jeg.

Det ble tidligere diskutert om Kongsvinger kommune skulle søke seg til Akershus fylke. Dette mener jeg fremdeles er en riktig avgjørelse. Byen har sitt fokus mot Oslo og Sverige, og IKKE Hamar. Vi får en motorvei hele veien til Oslo nå, og i fremtiden ligger det godt an til dobbeltspor på jernbanen til Oslo pluss en godsterminal.

Jeg har vært i Oslo mange ganger, og da innser jeg hver eneste gang hvor mye Kongsvinger går glipp av ved å være en del av Hedmark. Byen blir borte. Den er utenfor Oslo’s rekkevidde. Det koster 90 kroner for en voksen å reise fra Oslo s til Eidsvoll, mens til Kongsvinger koster dette 216 kroner!! Hvor går pengene lurer jeg på! Prisen fra Oslo til Eidsvoll eller Kongsvinger burde så og si være den samme, men istede er den nesten tredobbel! Samme tilfelle ser jeg om det er snakk om buss eller annen type transport fra Oslo.
Grunnen til dette er fordi Eidsvoll ligger i Akershus, og innlemmes derfor i sonekartet til kollektivtransporten til Oslo. Kongsvinger kunne fint ha vært en del av dette sonekartet med tanke på byens avstand fra Oslo. Flere fra Sør-Odal reiser dessuten til Eidsvoll om mulig for å ta toget derfra! Det er langt mer rimelig enn fra Skarnes.

Denne prisforskjellen for reisende mener jeg vill ha en negativ påvirkning til Kongsvingers befolkningsvekst. Det lønner seg langt ifra for noen å pendle fra Kongsvinger til Oslo med disse høye og urettferdige prisene. Da flytter man heller til Eidsvoll. Dette gjør Kongsvinger til en mindre attraktiv region for utvikling både nærings- og befolkningsmessig. Kongsvinger ligger faktisk i Osloregionen(Stor-Oslo) selv om det ikke virker slik. Det burde bli ett bedre samarbeid med Osloregionen om vi ønsker en positiv utvikling av byen.

Byutviklingen i Kongsvinger

Byen vår har stått i mange årtier med en svakt økende befolkning. Vi har ventet på at denne “Oslo-effekten” skal slå inn over byen våres for å frelse den, slik at utviklingen i byen kan øke. I 3. kvartal i 2013 økte befolkningen i Kongsvinger med 68 personer totalt. Dette er bra, men fremdeles ikke bra nok. I noen kvartaler går befolkningen heller ned enn opp, så dette tallet kan være litt misvisende.

Deler av ny motorvei mellom Kongsvinger-Kløfta er nå åpnet, og mer motorvei er på vei. Så når kommer denne “Oslo-effekten”? Jeg tror problemet med at den ikke har kommet før ligger i politikken og i investeringsplanenen i byen. Oslo skriker etter boliger, og her, 1 time utenfor Oslo sitter vi med det motsatte problemet. Boligprisene i Oslo er skyhøye…..så da lurer jeg på hvorfor folk ikke heller flytter til Kongsvinger? Jo, fordi det rett og slett ikke er ett godt nok boligmarked. Det er rett og slett for lite å velge i, fordi det er svært få aktører som tørr å investere i byen.

La oss se for eksempel på Kristiansand som by for eksempel. Det er en kjent by i norsk sammenheng da det gjelder boligmarkedet, fordi i den byen bygges det mange flere leiligheter enn det er behov for. Boligprisene holdes dermed lave, og folk flytter til byen. Kristiansand klarer dette fint, enda de ikke har en by som Oslo å rive innbyggere fra. Hvis de kan klare det, så skjønner jeg ikke hvorfor vi ikke kan. Nå som deler av den nye motorveien inn i byen vår er ferdig, så er det klart for industriutvikling langs denne veien, men også boligutbygging inne byen. Kongsvinger-slomarka er ferdig neste høst. Sett i gang!

Vi kan ikke sitte å vente på at “Oslo-effekten” skal komme. Boligpolitikken bør gjøres om nå, og investeringsprosjekter som planlegges i byen bør godkjennes hyppigere. Staten kommer neppe til å igangsette store boligbyggingen i Kongsvinger for å avlaste Oslo. Vi kan ikke vente på denne effekten, eller tro at vi får den, uten at vi selv jobber for å få den, for det er faktisk byen vår som må ta initiativet til å utvikle den.

Vi trenger en bypark!

Er det bare meg som går forbi parken i Kongsvinger sentrum, og tenker at det burde vært gjort noe med den?

Det er lenge siden det er gjort noe med parken vår. Boligkvartalene omkranser sydsiden av parken, men selv om det bor folk i nærheten, så er det ingen som benytter seg av den. Hvorfor er det slik? Jo, var der på besøk denne helgen en tur. Veien gjennom parken, og over bruen er vokst igjen til et teppe av gress. Dammen gror igjen, og ølflasker, søppel og gamle bygningsrester preger toppen av en haug mot svømmehallen. Det var rett og slett utrivelig å være der!

Jeg mener kommunen burde investere i en oppgradering av parken, for å gjøre den pen, helhetlig og brukervennelig! Her er noen ideer jeg har:

1. Fjern bygningsrestene på toppen av haugen mot svømmehallen, for de er gjengrodde, og har ingen funksjon lengre!
2. Lag nye kurvede veier gjennom parken…veier man kan se med det blotte øye!
3. Senk sørsiden av terrenget i parken ned til gateplan! Det vill gjør det enklere å benytte seg av parken, men også danne et innsyn fra gatene! Dette vill gi ett bedre helhetsintrykk, men samtidig pynte opp sentrum på gateplan.
4. Utvid dammen i parken, for den er gjengrodd! Hva med en liten fontene?

Vi trenger en park som er tilpasset dagens behov. Den vokser igjen, og søpples ned. Vi har bygget en fantastisk vgs i sentrum, og rustet opp parken ned mot elven, men det virker ut som resten av parken ovenfor sentrum vgs er glemt vekk. Et annen sak er at sentrum nord opplever vekst, og dette burde være nok grunn til å investere i parken, og oppgradere den. Dette er ikke en bypark, det er en skog i sentrum, og den er ikke bygget for dagens Kongsvinger.

En vindmøllepark for fremtiden!

Hvorfor kan vi ikke bygge disse vindmøllene en gang for alle? Skeptikerne får disse vindmøllene til å fremstilles som at “de skader både liv og helse”! Dette mener jeg bare et tull!

Vi trenger vindmøller for å forsikre at vi har en ren og fornybar energikilde for fremtiden. Denne saken burde involvere ungdom i større grad, for det er vi som sitter igjen med konsekvensene av våre foreldre valg og livsstil. Kongsvinger som alle andre må kunne ofre noe for å nå dette målet.

Skrev tidligere ett leserinnlegg her der jeg ønsket at man skulle bygge boligkvartalene i sentrum. Poenget mitt med det leserinnlegget var at byen skriker etter arbeidsplasser og utvikling, men da vi får tilbudet om utvikling og arbeidsplasser så takker vi nei! Dette her er andre gang på kort tid vi takker nei til slike ting……så jeg spør….hva skal vi gjøre for at byen skal kunne utvikle seg?

Disse vindmøllene plasseres midt i skogen…mange hundre meter fra mennesker! Det vill verken skade liv og helse! Det vill faktisk bedre liv og helsekvalitet i befolkningen i form av reduserte utslipp av klimagasser. Men det ser ut som mange innbyggere er i mot et godt miljø. Som sagt, det er vi ungdom som må ta konsekvensene av dette. Det kalles bærekraftig utvikling og energi for fremtiden!

Jeg vil heller ha en vindmølle i hagen, enn 10 kullkraftverk på plenen! :)

Bor man i sentrum, så bor man i sentrum!

Leser stadig negative artikler om at beboerne i terrassehusene ovenfor Thorvalds Løvenskioldsveg klager over at de mister 40 cm med utsikt over byen, om de 51 nye leilighetene bygges i gaten nedenfor.

Jeg må si at jeg reagerer sterkt på den motstanden. Det er helt greit at dem ønsker å bevare den “usedvanlig” gode utsikten fra leilighetene deres, men på en annen side, så ber man om det da man bosetter seg nær sentrum. Hvis miljøet ikke kan tilpasse seg deres behov, så er det bedre å velge ett annet miljø. De har kun kjøpt en firkant i en blokk, og ikke resten av byen!

Hvis denne byen faktisk skal kunne utvikle seg så må vi kunne ofre litt av utsikten. Slik er det i alle byer i hele Norge, så skjønner derfor ikke poenget med å klage. Disse byggene med leiligheter kunne vært mye høyere. Se i Oslo for eksempel! Den vanlige utsikten for beboere i sentrum er en murvegg med vinduer på andre siden av gaten. Er du heldig kan du kanskje kunne få øye på himmelen over husene, men da skal du bo høyt oppe!

I går Lørdag,10.02.13, ble det skrevet et innlegg i avisen om at hvis det snart ikke bygges flere boliger i Kongsvinger, så vil vi ende opp med pendlere, og ikke befolkningsvekst! Om disse leilighetene ikke kan bygges i sentrum, så motstrider dette all fornuft rundt denne artikkelen.

Det byen vår trenger er flere boligkvartaler i sentrum. Byen må fortettes i sentrum, og ekspanderes i breddene. Noen hus må gå i bakken, men det er en bivirkning av en positiv utvikling. Vi er en liten by i Hedmark. Alle andre byer vokser, mens vår ligger etter. Jo tregere vi er til å vokse, desto mindre blir byen i en nasjonal skala! Vi klager på for lite utvikling i byen vår, men når vi faktisk får muligheten til utvikling, så takker vi nei til den….hvorfor er det slik?

Åpne dører på Solbakken

Kjære alle sambygdinger!
Jeg er en innvandrer fra Snertingdal som nå bor på Skarnes på mitt fjerde år. Jeg kom hit høsten 2009 for å ta et år på folkehøgskole og finne litt ut av livet mitt. Er man fra bygda så trenger man litt tid på seg, så det ble to år som elev, og nå har jeg akkurat starta på mitt andre år som ”inventar” på Solbakken.
Jeg kom altså hit til den fantastiske plassen, og jeg var spent, men jeg ble mottatt med særdeles åpne armer. I situasjoner en bygdegutt ellers ville blitt veldig reservert, klarte han å åpne seg og bli en stødigere mann. Takket være åpne dører og stor takhøyde! Derav skjønner jeg ikke hva som menes med ”en eiendom som til nå har vært isolert fra Odalens befolkning og tilrettelagt noen få.”
Etter at jeg kom hit, har noe av jobben vi har gjort i ulike teaterproduksjoner vært å invitere folk til å se det vi driver med. Dette er utdypet og forklart av Rune Sødal i et annet innlegg. F eks høsten for to år siden da jeg var med og underholdt i forkant av et kommunestyremøte, der jeg ga en muntlig uformell invitasjon til kommunestyret om å komme og besøke oss og bivåne en dag eller en kveld her oppe. Vi har ved flere anledninger underholdt i forskjellige selskaper og tilstelninger i og rundt Skarnes. Også disse etterfulgt av åpne invitasjoner. Er det å være isolert? Er det å delta på så mye kultur som mulig lokalt, er det å være isolert? Vi kjører kursvirksomhet som åpner for deltakelse i forskjellige aktiviteter, er dette isolering av eiendommen og gruppa med folk som bor her? Jeg tror ikke en eneste av de som faktisk har kommet hit på besøk har følt seg dårlig mottatt. Her kan jeg også vise til Gudbrand Ødegårds innlegg i dagens papirutgave av Glomdalen. Ingen primadonnanykker her, og det er noe av det jeg er stolt av å være en del av. Ordentlige mennesker som gjør en ordentlig jobb og som bare vil alles beste.
Skolen slik den er i dag er egentlig ikke så gammel. Og det har ikke vært så positiv retning på verken økonomi, elevtall eller omdømme som det er nå på veldig lenge. Men ja, det trengs store tiltak for å få bygninger opp til dagens standard. Jeg går ofte selv og drømmer om å bruke et nærmest ubegrenset beløp på skolen, men da om jeg vinner det i lotto. Hverdagen er litt mer sammensatt enn som så, jeg kan av og til irritere meg over at ting ikke er i orden her, men det kan da ikke stå for skolens regning, dessverre. Stiftelsen har da aldri hatt mulighet til å gjøre de store grepene, og man må finne seg i å skynde seg langsomt. Elevene her går ikke rundt og klager, og man gjør det man kan ut i fra de midler som finnes. Dette er godt nok, og noen andre som har mer greie på det enn meg kan snakke om det, jeg ville bare nevne det fordi det ikke handler om en fin fasade eller et multifunksjonabelt tun, det dreier seg som sagt i forrige avsnitt om at det kommer ordentlige mennesker hit som vil gjøre en ordentlig jobb og få en fart på egen utvikling. Dette vet stiftelsen Solbakken folkehøgskole best hvordan man kan få til. Det håper jeg alle er villig til å forstå, og gi det en fair sjanse.
Er man fra bygda, er det litt skummelt med nye ting, det vet jeg! Det er et spesielt miljø her som Barhaughøgda påpeker, men jeg er nysgjerrig på hva han mener med det, og kan ikke helt skjønne at han heller vet hva han mener, han har ikke deltatt i det eller sett noe av det. Derfor synes jeg det er utrolig dårlig gjort å legge det fram som om vi er en lukket anstalt. Det medfører ikke riktighet! Så igjen kan jeg slenge ut en invitasjon til alle sammen, og vi biter ikke, kom og besøk oss, vi har kaffe på kanna!
Til alle sammen; Odalen ga seg selv og alle oss Solbakken. Nå er vi snille og deler av våre liv her, og dere er alle velkommen til å dele noen fine stunder sammen med oss, som f eks i forestillinger vi har her på skolen og Glåmdalsrevyen, og jeg vil anta vandreteatret på Skarnes til våren.
Jeg vil til slutt si at dette ikke er skrevet på bakgrunn av et rop om hjelp fra ledelsen ved skolen her, men med bakgrunn i mine egne refleksjoner og et eget rop om forståelse i kommunen, da det egentlig er de som holder denne saken så inderlig varm!
Med vennlig hilsen
Hans Erik Sveum
Elev 2009 – 2011
Nåværende miljøarbeider

Matbløff?

Du ville ikke fyllt lite energigivende og ødeleggende bensin på bilen din kun fordi den var billig, men hvordan er det med maten du spiser hver dag?

Fedmedebatten slår inn over oss i alle former for medier, og fagfolk debatterer. Skal man slankeoperere barn helt ned i 13-årsalder? Hvorfor er det mer overvekt på bygdene enn i byene? Hva inneholder faktisk maten vi spiser? Hva er årsakene til denne problematikken?
Spørsmålene er mange, og svarene er nok også utallige og ulike.

Det reklameres stadig for nye former for ferdigmat, og vi skal ha stadig enklere måter å få hverdagen til å gå opp og dette går spesielt ut over maten vår.

Før besto matfatet av ville planter og ville dyr, og deretter kom jordbruket, og sauen ble tjukkere, frukten søtere og vi begynte å spise korn. Nå tar vi ut enkelte komponenter av matvarene for så å sette de sammen igjen til nye produkter. Dette gjør det vanskelig å sette sammen kosten på en fornuftig måte. Elling Bere, professor i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Agder

Da jeg var i barneskolealder sådde vi gulrøtter, sukkererter, mais, plantet løk, kål og satte poteter. Vi hadde et sunt og naturlig forhold til hvor maten kom fra, og kunne i løpet av sommeren og høsten følge utviklingen. Ikke noe smakte bedre enn de første gulrøttene vi kunne høste fra åkeren. I tillegg til den gode smaken og kjennskapen til maten, var det alltid en morsom konkurranse om hvem som kunne finne grønnsakene med den merkeligste formen. Poteter som liknet små mennesker, andre liknet troll og noen liknet dyr. Gulrøtter like så – det var mest morsomt å finne de rareste gulrøttene, og disse smakte jo selvfølgelig også best.

Hva får dagens barn oppleve av naturens undre? Alle grønnsaker som leveres butikk skal ha en bestemt form og bestemte mål for å være kvalifisert for butikkhyllene. Tenk hvor mye mer gøy ungene kunne ha det dersom de kunne få plukke med seg sine egne grønnsaker med sin unike form enten den liknet et menneske, troll eller et dyr.

Hvilke følger får dagens landbrukspolitikk for matvareutvalget og næringsinnholdet?
Slik landbruket blir presset til å drive i dag utarmes jordsmonnet raskt og produsenten har til en hver tid et sterkt press om rasjonalisering. Resultatet blir at vi får stadig lavere næringsinnhold i matvarene, hveten får høyere innhold av gluten fordi dette gir gode bakeegenskaper og derav høyere pris, dyr skal vokse raskest mulig slik at de kan leveres raskest mulig til slakt. Det er mange eksempler som kan trekkes frem, men hovedpoenget er hvilke følger en slik politikk og et slikt press får for matkvalitet og næringsinnhold.

Hva er det egentlig man ønsker med norsk mat og det norske landbruket, og hvem er det som legger føringer for hvilken mat du spiser?

Vi har vel aldri hatt flere tilfeller av livsstilssykdommer, matvareallergier og -intoleranser enn det vi har i dag. Det er et varsku at vi nå i Norge har innført lovpålagt folkehelse. Vi er et opplyst folk med uendelig tilgang på informasjon, men hvilken retning er vi faktisk på vei?
Når man begynner å gå i dybden på hva man spiser og hvilke tilbud man har i butikkene så er det kanskje ikke så unaturlig at det er en viss sammenheng mellom hva vi spiser og hvordan kroppen vår fungerer.

Det er noe som heter du blir hva du spiser, og forskning innen mat og ernæring har gitt mange konklusjoner i denne retningen. Hvordan påvirker maten de biokjemiske prosessene i kroppen, hvordan påvirkes hormoner som insulin og kortisol, hvordan påvirkes fettlagringen og hvordan er fettsyrebalansen? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om mat og ernæring når man ikke har noe naturlig forhold til hvor maten kommer fra og man i tillegg stort sett spiser halv- eller helfabrikert mat? Hvilken kunnskap får kommende generasjoner om tilberedning av mat slik at man beholder næringsstoffene på en best mulig måte?

Det skjer mye spennende innovasjon i dagens samfunn, men det er kanskje ikke alt som er i positiv forstand. Når det gjelder mat og ernæring kan vi med fordel rykke 30 år tilbake uten å ha noe særlig å tape. Da ville vi hatt et sunt og fornuftig forhold til mat, ikke kun basert på pris og at det skal være raskt og enkelt slik det er i dag. Hvordan vil dagens utvikling påvirke vår fremtid, livsstil, folkehelse og kommende generasjoner?

Vi må unne hverandre suksess!

Hvordan skal vi skape utvikling og vekst i en region hvor janteloven i sterk grad fortsatt har livets rett og misunnelsen kan være sterkere enn kjønnsdriften?
Bysentrene i Norge vokser, og det gjør også de fleste av regionene i tilknytning til Oslo, med noen få unntak.

Det kan være mange årsaker til denne utviklingen, men det skaper ingen positive resultater så lenge man ikke klarer å handle sammen. Hva gjør regioner som lykkes og hva vil være viktig for fremtiden?

Trendanalyser og forskning kan være spennende lesning for den som er interessert. Mye av det som pekes på i et fremtidsperspektiv er kunnskap og deling av kunnskap. Utviking av kunnskap synes å være ustoppelig og akselrerende, men konkurransen er hard. Vi trenger kreative hjerner som jobber sammen og utvikler ny kunnskap og nye løsninger. Fremtidens “vinnere” vil nok være de som vet å verdsette medarbeidernes læring og utvikling, og som forstår hvilken betydning dette vil ha for virksomhetens resultater.

Kunnskap vokser når den deles!

Det å være faglig god er ikke lenger nok, man må beherske sitt fag i et likeverdig samarbeide med kollegaer, kunder og brukere. Behovet for relasjonelle og kommunikative ferdigheter vil bli langt mer viktige, og kravene til kompetanse vil bli mer sammensatt.
Hva er det som bidrar til at medarbeidere deler eller ikke deler kunnskap med hverandre? Undersøkelser viser at det teknisk-organisatoriske lærings-miljøet og det sosiale læringsmiljøet gjensidig vil påvirke hverandre. Kunnskapsdeling skjer i stor grad tilfeldig og med liten grad av struktur, og kunnskapsdeling oftest gjennom felles oppgaver. Etablering og vedlikehold av relasjoner mellom medarbeidere er av stor betydning for å lykkes med kunnskapsdeling.

Deling av kunnskap er en viktig kilde til kunnskap og læring, for hvordan kan en organisasjon lære hvis man ikke deler? Og hvordan skal regioner kunne oppnå positiv vekst dersom man ikke kan arbeide og utvikle seg sammen mot et felles mål?
Flere hoder sammen tenker bedre og vil skape mer utvikling. En idé kan bli til flere gode ideer dersom man deler. Nye forretningsideer kan oppstå ved deling av kunnskap og teknologi uavhengig av bransje eller næring.

Positiv vekst og utvikling for deg kan bidra til utvikling og vekst hos nabovirksomheten, og vice versa. Andres suksess kan bli din suksess!

Løp ut og del kunnskapen din, så vil den vokse!